En lørdag ved den svenske kysten..

Kjærlighet gjør blind, sies det..
Da e æ staureblind, og har lite sjans om å få synet tellbake.
Og gudhjelpe mæ, æ like det..
Ikke bare har han dratt mæ med på butikk, men æ har jammen mæ kjøpt mæ ny bukse også.
Og snille goe mannen har spandert på mæ nye sko, vi skal på tur.
E det rart æ føle mæ litt sveiseblind??

Ikke på lenge har æ hatt denne følelsen av total fred, av å ha det gjennomført godt, bli bortskjemt, få tilbakemelding sjøl på små ting..
Jo, det e godt å være her.

Det e godt å se ett nytt og anna landskap, det e godt å høre andre lyda.
Og det e farlig godt å ha en sammen med mæ som e der.. fullstendig og totalt.
De siste 24 timan har vært av en sånn art at æ orke ikke å beskrive dem, de har vært helt utrulig.
Altså, en som flire av at æ både fis og snorke??
Gjett om æ vet å verdsette en sånn en!!!
Jo, æ e blind, totalt sveiseblind, og æ håpe det tar mange år før æ får synet tellbake..
Livet e..
Ute ved den svenske kysten, og blind etter eget ønske..