Du verden..

Søndag og finvær.
Det kan nesten ikke bli bedre.
En heil verden som venta på å bli erobra, overvunne, oppdaga.
Og ett pågangsmot som mest sannsynlig e større enn vettet.
Æ e klar!! Bring it on!
Eller va det no sånn det va egentlig?
Korr mange av oss e det som e klar førr alt, tell enhver tid?
Ikke æ hvertfall.
Kanskje andre e det, men det får da være grenser førr ka ei halvgammal kjerring ska være med på..

Ja, særlig!
Om ikke anna så har æ ikke mista trua på å kaste mæ ut i livet med en lørvat fallskjerm, sjøl om at æ e blitt feig nok tell å sjekke ka æ lande på.
Denne dagen skal få være en sånn dag der æ søndage, med familie og venna, hunda og kos.
I morra??
I morra e det atter en dag, uten ostepop eller fallskjerma..