Slarv, kjedsomhet eller ondskap??

Den seinere tia så har æ grubla litt på det der.
Det sladres, slarves, spekuleres, og prates.
E vi kommet dithen at vårres egne liv e blitt så kjedelig at det e bedre å prate om ka andre gjør?
Og kor går grensa mellom det å være sladrat, tell å bli direkte ondskapsfull?
Tatt i betraktning av at æ kjenne ett par menneska her i verden, så e det av og tell at æ får info om ka som skjer i den private sfæren tell andre, og æ får høre ka som egentlig foregår.
Det vil alltid være nån som ser det som deres misjon her i livet å lage mest mulig helvete førr andre,
hvertfall e det sånn det virke sett herfra.

En familie, som passe sine egne saker, tar godt vare på ungan sine, som e såkalt "normal", jo, dem får plutselig brev om at de e mistenkt førr alt fra omsorgssvikt, tell det som verre e.
Anonyme brev e lett å sende tell enhver etat, ikke sant?
Og bak det brevet sitt det ett menneske som føle sæ bedre enn andre, som e feig, og ondskapsfull.
At folk sitt rundt omkring og snakke om andre e dessverre blitt helt vanlig, og det e mer vanlig å meske sæ med det negative, enn å prøve å snu på flisa.

Førr ikke så lenge sia så kom det nye uttrykket "framsnakking".
Det e visst blitt helt borte.
Det som skremme mæ litt e at no blir det mer og mer vanlig å direkte lyge på andre om det e nån som har ett horn i sia på en stakkar.
Misforstå mæ rett, den som ikke holde sæ tell reglan må gjerne få sæ en smekk på fingran, det gjelde oss alle.
Men æ slit med å godta at uskyldige skal bli anklaga førr ting dem ikke har gjort.
Og æ slit enno meir med baksnakking, og ondskapsfull sladder.
Kan man ikke si det man meine rett ut, så la vær å si nå!
Det vil alltid være nån som blir tråkka på om usannhetan får vekse sæ stor.
Æ har sjøl blitt utsatt førr såkalt anonyme brev, så æ vet korrdan det føles.
Æ har også blitt utsatt førr stygge rykta, som ikke va i nærheten av sannheta.

I de daga hadde æ mer mot en vett antagelig, førr æ skreiv en diger plakat og klistra opp på oppslagstavlan på de nærmeste butikkan, der æ skreiv ka ryktan gikk ut på, og ka sannheta va.

De ryktan fikk en rask død, særlig siden æ skreiv korr tvileran kunne ringe førr å få førstehandsopplysningan.
Hadde æ gjort det samme i dag?
Tja, hadde man ikke hatt facebook, så hadde æ antagelig det..

Det heng enno i, det som sto i minneboka mi.
"tro ikke alt hva du hører, si ikke alt hva du vet"
Kanskje e det på tide at vi snur på flisa alle mann, og tar framsnakkinga meir på alvor.
Ondskapsfull sladder og anonyme brev har æ aldri hatt sansen førr.
Det e ikke blitt noe bedre med åran.
Det e jo lov å bruke haue å tænke med, ikke bare ræva.
det e hvertfall ikke tvil om at de som ynde å skrive anonyme brev bør få sæ en anna hobby.
Dem kan jo begynne med å se sæ i speilet..