Så enkelt..

Nei, no e det mye som surre rundt oppi der.
Tankesprangan e høg, og langt ute.
Muligens e det en god ting, men å klare å holde på ett tanketema e ikke bare bare i dag.
Det hoppe og sprett, digresjonan snik sæ inn, og konsentrasjon e lik null.
Det e greit å ha meir enn en tanke i hodet, men no e det ett ras.
Når det blir så mange forskjellige ting som skal finne plassen sin, så tar det tid.
Æ savne, æ glede mæ, æ planlegge, æ skrinlegge, æ overser, og æ venta.
Alt på en gang.
Muligens e æ blond førr øyeblikket, men det kan æ jo ikke innrømme.
Eller kan æ det?

Enkelte daga så hadde det vært greit å kunne bare skru av.
Det e lørdag.
Det har vært ett nydelig vær ute, sola va litt blyg først, det tok ei stund før ho viste sæ fram skikkelig.
Ei sjur ute i ei buske hadde antagelig fått litt solstikk, ho satt der med en kvist i nebbet og såg egentlig litt forvirra ut.
Reirbygging? No allerede?
Over hodet på sjura flaug en ravn mens han skratta hånlig, antagelig fikk sjura nån sannhetsord på veien.
Ekornan har vært og forsynt sæ av frø og nøtter, dem kjefta og smalt, og rykka med halen mens de susa opp og ned ett tre.
Æ glede mæ tell å lage garderobe, "walk-in-closet", og planlegginga av rommet kverne rundt i hodet.
Ho som skal ha den garderoben e like kok-rolig, og ga bare beskjed om at: no e det helg.
Ja ja ja ja... og så æ som e så tålmodig. NOT!

Æ savne troms, alle reserveungan mine, venna, og gode venna..
Akkurat det hadde æ ikke drømt om at æ sku innrømme..
Spesielt når æ huske ka æ tenkte endel ganga når æ kjørte heim om natta i full snøstorm, og lurte på ka i helsike æ egentlig gjorde der nord.
Alt har sin sjarm..

Stadig e det menneska som overraske mæ, sånne som har vært litt fjernt i periferien, plutselig så e de litt nærmere, og vise kem de egentlig e.
Det e godt å bli positivt overraska, førr en gangs skyld.
Man står på sidelinja i så mange slags sammenhenga, litt sånn ute der man får oversikt.
Ikke alt som kommer fram da e like bra, men alt man kan gjøre da e å være der om man trengs.
Om ikke anna så førr å oppmuntre litt.

Så e det andre igjen som vise sæ frem, og da e det mye grums.
Takk og pris at man ikke behøve å innvolvere sæ i alt som skjer!
Etterpåklokskapen e og blir den største klokskapen.
Og det æ lære, e at magefølelsen skal æ høre på.
I dag leve æ.
Enkelt og greit.
Æ sende nån varme tanka tell den og de som trenge det, og e egentlig bare takknemlig førr å ha rotate tanka.
Som han sa filosofen: "jeg tenker, derfor er jeg"
Livet e.. med og uten rot.