Takk...

Takk førr en perfekt tur.
Ikke alt skal deles med verden, ikke alt skal deles med alle, ikke alt skal deles..
Men æ dele så gjerne nån minutta av ei stemning.
Ei lita stripe sand langs en fjordarm, med litt skog bak teltet.
Vindstille natt.
Ett bål som knitra og sprake...

Fjorden som låg blikkstille foran der.
Granskog og ospetrær som va tause tilskuera tell ei perfekt natt.
En mørkeblå himmel som ble vitne tell at naturen sendte gjesta innom den stranda..
Suset av vingan fra ei lita ugle som svinga innom førr å se kem som forstyrra nattestillheta.
Lyden av nisan som va oppe og blåste mens de svømte sakte forbi..
Ei lurvat hann-ørn som flaug forbi, antagelig  av årets kull, han va ikke større.

Og da fuglan hadde tatt kveld, da tentes stjernan...
De laga alle de kjente stjernebildan, og heldigvis blei det skyfritt så man fikk se alle..
Og nån få minutta, nå få små øyeblikk, da vifta himmeln med ei strime nordlys..
Så kort, at hadde man ikke titta opp akkurat da ville man gått glipp av det..
Aldri har man vært mindre, aldri har man vært mer takknemlig over livet enn akkurat da.
Og aldri har æ vært mer takknemlig over å få dele fjæra med nån enn akkurat da..

Takk førr en fantastisk mat..
Takk førr god drikke og den dype samtalen..
Og en inderlig takk førr at æ fikk se inn i ei sjel som va til stede i alt.