Okei, det e heilt klart at no trur æ en klage e på sin plass!
Korr blei sommarn av??
Æ e i sommer-modus enda, og alldeles ikke klar førr nå høst..
Her har man susa rundt og kosa sæ nesten førrderva, og heilt plutselig så datt det nåkka gulbrune greier ned fra trærne, blomstern begynte å miste både farga og hauet, og det va ei merkelig farge på skogen..
Æ nekta!
Det her e juks, skikkelig juks!
E det virkelig sånn at man e nødt førr å innse at sommern e over??
Må en stakkar leite fram det som e positivt med høsten allerede?
Æ va ikke heilt motivert førr den biten av året enda.
I morres va det å stå opp i blå-otta, og turen utover tell Bodø va fredelig.
Og det va i morrest at æ virkelig såg at høsten kommer skjenanes inn fra sia,
i år trur æ han lista sæ på luggan innpå oss.
Antagelig førr at vi ikke sku rekke å gjøre nåkka før det va førr seint..
Æ like det dårlig!!!!
Så da sukka æ tungt, trekke pusten djupt, og bærre erkjenne at sånn blei det i år..
Det e bare å innrømme at det va høsten sin fortjeneste at nattehimmelen va mjukt blåsvart..
At stjernan fikk lyse..
At man fikk ett blaff av nordlys.
Flamman i bålet fikk en egen effekt av seinsommarnatta, og lampelyset hadde vel ikke vært så nydelig utaførr teltet om det ikke hadde vært mørkt..
Uten høsten hadde æ vel ikke kunna ha funnet modne, store, blodrøde tyttebær i lyngen..
Eller sett rogna kle på sæ den gule topplua langs veien.
Uten høsten va vel ikke lufta så klar?
Det her må tenkes litt på, men det e mulig at det gledes...:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar