Alder e bare ett tall

Det e det æ bruke å si..
Og antagelig så si æ det mest førr å trøste mæ sjøl i perioda.
Æ va ute en liten tur i går på byen, og møtte endel menneska æ ikke har sett på årevis, nån har æ ikke sett på hvertfall 10 år, mens nån e det bare 6-7 år siden æ såg.
Og det slo mæ dær æ satt at alder e virkelig bærre ett tall, en av dem æ møtte har holdt sæ uhyggelig bra.
Han såg likedan ut som førr 10 år siden, og hadde like god klem.
Vi har en stående avtale om å ta en kaffe ilag.. en vakker dag.

Nån av de æ møtte har fått litt flere fartsstripe rundt øyan, og pynteliste rundt midjen.
Akkurat sånn som æ har.
Men uansett så va det like godt å få en klem, og like godt å se dem, og som ho sa, "no kan vi stresse litt mindre, førr du drar ikke igjen om en dag eller to".
Vi rekke å ta en kopp kaffe seinere, en dag det e litt roligere rundt oss.
Det e enda mange æ ikke har møtt, mange æ glede mæ tell å treffe igjen, og no har æ tid tell det.
Og det e godt..

I helga som kommer så sku æ egentlig ha vært på Nannestad i en bursdag.
Ho har litt panikk trur æ, bursdagsbarnet, , førr å snart bikke over på 4-tallet.
Prøv å gjett om æ har knurra der.. som fylle 45 sjøl snart!
Alder e bare ett tall, det e ingen forskjell på å fylle 40, eller om du fylle 30 eller 50.
Det fine med å bli mer voksen e at man lære å legge liv te åran, ikke år tell livet.
Prioriteringan blir annerledes, og man skifta syn på endel ting , blandt anna ka som egentlig e viktig.
Kor mange år man har på baken e vel ikke så relevant lenger heller.

Det e å håpe at plutselig ting kan ordne sæ, det hadde vært utrulig arti å kunna dratt nedover, og håpet e det enda.
Det nytte ikke å se mørkt på ting.
Sola stråle ute, 1 august e en fantastisk dag i så måte, og, ja, det e favorittdagen min i uka..
Det kan virke som om akkurat det ikke vil forandre sæ.
Mandaga e goe daga har æ skrevve her inne før, og det gjelde enda.
Og alder e bare ett tall..
Så lenge man huske å legge liv te åran.