onsdag 10. august 2011

Langs hver en vei...

Det fins mye rart langs veian hvis man vil se litt nøyere etter.
Og det fins mangt langs veien tell barndomsparadiset.
Veien utover hit e smal, svingat, og full av overraskelsa.
Det anbefales faktisk å ta turen utover tell Forstranda bærre førr å få oppleve naturen utover her.
No e kystriksveien ett nydelig støkke nordnorsk natur, den anbefales.
Men kjør no av veien rett før Storvik-tunnelen, og kjør veien utover her.

Og når Noviktunnelen e passert så senk farta..
Ta inn naturen resten av veien utover, og se med hjertet, ikke bare øyan.
Første biten e mest fjell og stein, men det e en karrig skjønnhet, den e naken og rå, bare mjuka opp av litt grønt enkelte plassa, og havet..
Leg merke tell steinformasjona, se om dokker ser grotta, Brusteinholla.
De første kilometran e karrig, bratt, steil, stri, naturen har sagt at her e det den som rår.
På godt og vondt..
Æ har vært med på å kjøre utover den veien i storm, det va mildt sagt en interressant  opplevelse.
Vindkulan ga klar beskjed om kem som bestemte...

Den som kan stå der og ikke se skjønnheta i en storm der ute syns æ synd i.
Når havet bryt mot bergan skjønne man førr nån krefta som rår der.
Det e vilt.. og det e vakkert..
Der e en steinformasjon som ligne på en forfatter, der e stein som ligne på dinosaurusa, der e snilt landskap som gir fred i sjela..
Og på utsia ligg havet, med nån øye lenger ut, der e holma og skjær..
Kvite strender, strandstøkka med bare stein, der e nåkka færr ethvert hjerte.

Veien utover tell veis ende e ikke egna førr å kjøre så fort, ikke engang æ gjør det, som kjenn veien.
Den ende nede ved ei kai, ett gammelt kai-anlegg der salten-båtan la tell førr mange mange år sia.
Kaia og skuret e kjøpt opp, og restaurert, og laga om tell hytte.
Æ kan faktisk huske at æ og ho mamma dro hit med en av de gamle Salten-båtan da æ va lita, og æ huske han bestefar va nede på kaia og henta oss med traktoren.. en liten tohjuls-traktor med vogn bakom.
Æ kan ikke ha vært store knøttet da, men det e glimt som dukke opp av og til.
Der e vakkert...
Ta turen utover, her e sjeldent vakkert..
Forstranda e fortsatt ett paradis på mange måta.
En kveldstur om sommarn når havet ligg speilblankt e ett syn førr guder.
Æ kan love dokker det.

3 kommentarer:

  1. Eva, du kan d me å få meg sentimental per tekst... eg e gla du ikkje har den evn når vi snakke face to face, ellers hadde d bære bidd senti grining på oss... dessutn syns eg godt du kan følge min blogg når eg følg din.. d jo reklame for hverandre snuppa mi <3 love you sinnsykt alot !!!!

    SvarSlett