Skriv om livet sa dem..

Æ har litt skrivesperre om dagen.
Og hadde nån sett mæ no her æ sett, så hadde de kanskje trudd mæ.
Det går sakte..
Mens æ trykk på tastan så dukke det opp ting i hodet som æ tenke: "ja"!!
"det skal æ skrive om i dag"!
Og så koke det ned i kålen, og blir te ingenting.
Da e det mæ ei ubegripelig gåte korrdan det blir ett innlegg her inne hver dag, æ hoppe og sprett som en sånn
gammel sprettball, fra det ene te det andre.

Kanskje e det så enkelt som at ordan leve sitt eget liv, og av og tell så bare vil dem ikke?
I bunn og grunn så kan det være ei like god forklaring som nåkka anna.
Når man spør nån om ka dem ønske sæ i bursdagsgave, og får te svar at:
"Æ ønske mæ at du skal skrive ei bok",
da e det ganske lett å få litt hetta.
I dag har æ egentlig mest lyst tell å krype inn i ett sånn sneglehus, og bare nekte å komme ut.
Eller å bare sitte her med tastan, skrive tell krampa tar mæ, og så kan æ bare slette hele greia etterpå.
Hodet e smekkfullt av ord, men dem e veldig rotat i dag, dem vil ikke det æ vil!
På en måte...

I dag va dagen æ sku komme med nån funderinga om vårherres klinkekule,
eller om det å kjenne at man va i utakt med verden..
Så grubla æ ei stund på det her med ho æ kjenne, ho som e ett nydelig menneske, på alle måta..
Der kommer æ tell kort i dag, ho må beskrives med duse farga og ord, ho må æ skrive om når
ordan e snill med mæ, ho må få de varme og rolige ordan.
I dag kan æ like gjerne bevæpne mæ med ei vaskebøtte og en klut, og tørke støv.
Så kan æ høre på at Vamp syng om svart november, og drømmen om Tir na Noir...
Kanskje kan æ også finne roen i dag..