Pulsen i nord...

Ut på tur og aldri sur..
Det å dra på fisketur i saltstraumen kan være en tur full av overraskelsa.
Heldigvis.
Å sitte på ett berg nede ved straumen, se at han bær førr fullt, og dra opp nån sei-pinna tell middag e en ting..
Det e når været begynne å leke sæ at ting kan skje.

I fra å komme nedover til tåke og gråvær, tell å plutselig sitte der i soldis, tåkedis, og varmt ute,
det behøve ikke ta lang tid.
Æ har sagt det nån ganga den siste uka: "det skifte fort i nord".
Og det gjorde det der nede i fjærsteinan.
Førr de som e kjent, så kjøre man ned tell den gamle kaia på straumøya.
Der e det fint å stå førr å fiske fra kaia, eller å sette sæ ned på nån steina lengre bort.

Da bilen blei parkert va det småkjølig, tåkat, og veldig grått.
Men som æ sa, det blås fisken i, den sjekke ikke været oppe før den bit på sluken
nede i straumen.
Ikke va det mulig å se over te kafeen på andre sia, og ikke såg man inn fjorden..
Men så kom det nån vindkast..
Sola braut igjennom og tåka letta endel.
Og inne mot skjerstadfjorden hørte man båtan komme mot straumen, klar tell å gå gjennom.

Det va nån båta mer førr fart enn nåkka anna, en og anna liten sjark, og en seilbåt av
den gamle typen.
Lav, lang og brun...
Og bak der hørtes lyden av en puls..
Ei skøyta, med den gamle motortypen..
Den lyden man hørte før..
Dunk- dunk- dunk-
En gammel motor, uten at æ skal påstå at det e rett så kom det førr mæ at det va en saab-diesel,
av den gamle typen..
antagelig med ei veiv som va like stor som motorrommet..
Dunk-   dunk-   dunk-

Pulsen på havet, lyden av ei tid som e borte, lyden av barndom.
Og ut av tåka kom den siganes, sakte, så sakte at det såg ut som om den bare låg på rek.
Antagelig har skippern sjekka straumen, førr den ga litt gass, så svartrøyken sto opp, og fikk opp farta før den gikk gjennom sundet.
Og bak den kom de, skøytan, sjarkan, og fraktbåtan som hadde lagt sæ på vent..
en 10-11 båta tell sammen, som perla på ei snor.
Tåka låg lett over straumen, og sola gav båtan  perlemorslys idet de gikk forbi.

Det blei nesten litt tomt da alle båtan va gått gjennom straumen,
men lyden av en gammel diesel-motor hang i lenge..
Det e en stor opplevelse å få høre den lyden no førr tia.
Havet har enda puls.. ei stund.