Barndomsmaten

Æ har laga barndomsmat i dag.
Æ oppdaga at det minka på brødan her, så æ va nødt å bake.
Og etter endel klabb og babb har æ funne måten å bake med ei arm som egna sæ.
Og når brødformen va vakkert og pyntelig fylt med brøddeig i passe mengde så oppdaga æ at det blei akkurat nok deig igjen te å lage nån klappatøtte.
Eller gångkake.. eller klappkake som nån si.

Man tar da den lille deigresten man har, og klappa tell ei lita rund kaka, som man steike direkte på plata på ovn på svak varme.
Æ har vært vant med at dem spises med smør og sirup på, andre sverge tell sukker, eller ost, eller syltetøy.
Det innrømmes elegant at førr ett lite øyeblikk så va æ lita igjen, lukta av glovarm nystekt klappatøtt med smør og sirup på va himmelsk..
Og æ huska ho bestemor brukte å lage sånne om sommarn, stekt på ovn på kjøkkenet.
Ho fyra forsiktig med ved og stekte dem gjerna på vedovn, ho sa de smakte bedre da.

Ho hadde nok rett i det, men i tillegg så fikk vi dem med nåkka som æ ikke får i dag lenger,
vi fikk dem med heimlaga smør.
Smør ho hadde laga sjøl.
Og kjernemelka brukte ho i brødan.
Æ love dokker, DET va himmel i hver munnfull!
Det va nok ikke bare litt deigresta ho brukte ho Bestemor, det brukte å ligge en stabel på benken.
En av de tingan æ gleda mæ tell hver sommer va å komme dit å få sånne ting.

Ho mamma laga god mat, ho hadde sine spesialiteta som tell og med i dag får mæ tell å sikle med tanken.
Men gångkaken tell ho Bestemor va nåkka førr sæ sjøl.
Nystekt på vedovn, med smør og sirup på...
Dagens utgave va god, men dog en bleik kopi av dem æ fikk som unge.
Det e mye mat fra barndommen som får en stakkar tell å glise salig,
en deigrest stekt på plata på ovn har gitt dennan dagen ett gyldent skjær.
At det står 6 nystekte brød på ovn va egentlig bare en bonus.

Takk og pris at æ hadde sirup si æ bare..