Å freden senka sæ...

Te de grader..
Æ e den første tell å innrømme at æ har delvis glømt korrdan det va å ha en treåring i hus.
Men det har æ da fått en solid påminnelse på.
Ho Gudmor har hatt besøk.
Gudsønn min har vært her, han lille "terror".
Foreldran hannes va no her de også, pluss en schæfer.

Han lille "terror" har æ da hatt gleden av å følge sia han låg i magen på mor si, og gikk under
navnet "microben".
Og det va navnet tell vi såg om det va gutt eller jente.
Det som e litt arti e at han hete Mikael Robin i dag..
Etter ni mnd som "microben" så sa egentlig navnet sæ sjøl.
Førr tia så e han midt i en liten trassperiode, så æ har fått gleden av å få oppleve nån heftige raseri-anfall, men også nån inderlig goe klemma.
Og æ takke min skaper førr at æ e ferdig med små unga... :)

Mi ærlige og oppriktige meining e fortsatt att ungan e finast når dem søv..
No e det sånn at æ blir kalla tante gumor, så det e vel ikke så lenge før æ går inn under kategorien tante grusom førr godt..
E det ikke rart korr fort tia går når man kosa sæ med besøk av folk man e glad i og ser sjelden?
No har palasset fått sæ ei overhaling, klea e vaska, og det som kan gjøres med ei arm e gjort.
No lukte det en kaffekopp, og ei stund på sofaen med film, hvis ikke det kommer mer besøk da..
Og ikke før va tanken tenkt, så plinga telefon..
Da bli det hvertfall ikke film.
Det e ei god helg..
Og det gledes!!