E du bedre enn andre?

Det e ganske mange som trur det hvertfall.
At dem e bedre, flinkere, snillere, glupere enn andre.
Og muligens har dem rett, hvertfall til ett visst punkt.
Før nån e flink tell det, og nån e flink tell det..

Men, bedre enn andre?
Ikke snakk om.
Akkurat det å føle sæ ovenpå trur æ e en sånn øyeblikksgreie, der og da e du på topp, men så kommer "etterpå".
Menneska æ e gla i blir tråkka på.
Av nån som meine at de e så mye bedre.
Og æ kjenne at æ lar mæ irritere.
Og æ blir kokforbanna. Og lei mæ...
Lei mæ fordi at det e blitt sånn at æ kan ikke gjøre så mye førr å hjelpe, anna enn å komme med nån trøstens ord.
Og de blir så blodfattig når man e så langt unna.
Faktisk så grann at æ skjemmes litt.
Æ foretrekke å klemme når æ trøste, holde rundt og være der.
Ord e bare ord, sjøl om man meine det aldri så mye.
Det e bedre å kunne tørke en tåre bort, enn å bare skrive nån tørre trøstesetninga.
Ja ja.. det e ikke alt man får gjort her i verden, men det e surt å ikke få gjort det som man føle mest førr.
Sånn e også livet.
Tørt og emment.
Æ håpe nån kakka mæ kraftig hvis æ begynne å tru at æ e bedre enn andre..
Og bli ikke overraska om æ kakke nån andre som trur dem e bedre enn dæ og mæ..

Æ har, på lik linje med andre, mine spesialiteta.. om ikke anna så e æ frøktelig god på å glefse mot bedrevitera.
Men det fins sikkert nån som e flinkere enn mæ på det også!