Lukk att auan.

Bærre knip dem igjen, tenk dæ at du e ute i sola og varm sommarvind.
Det føles straks litt varmere enn det som e realiteten.
De faktiske forhold e så langt unna at det føles som ett heilt univers...
Det e bekkekollmørkt, svin kaldt, og iskald vind.
Egentlig så e det jaggu ikke rart vi overleve her i nord, vi blir piskandause mæ frysetørka heile gjengen!
Takk og pris at æ har nån kilo førr mykkje etter standardmålan, ellers hadde æ jaggu mæ pessa isbita!
En ting e jo at det e tett oppunder 10 blå, men det som tar knekken på oss e den lufta som har det så travelt.
Og kofførr e det sånn at det ska blåse så mye meir no på vintern?
Skal vi herdes?
Æ hate å fryse!
Og æ direkte mislike vintern!
Blir det bedre av å sette sæ ned å frese innpå her?

Det blir faktisk det ja.
Æ kjenne blodpumpa får opp farta, av rein irritasjon.
Fengran skifta farge fra iskald kvit tell irritert rosa, og føttern stig 20 grader, fra minus 5 tell pluss 15 av bare frustrasjon!
E det nån som kan fortelle mæ, sånn i fullt alvor, at det finnes nåkka fornuft i vinter?
I så fall så kan æ fortelle vedkommende at det e frostskadan som snakke tell mæ!
Før om åran så har æ spøkt med at vi som bor i nordnorge antagelig blei lobotomert ved fødseln, sia vi ikke rømm skrikanes nedover europa kver haust.
så kunne vi heller gjør som småfuglan og torsken, komme nordover førr å gyte sånn litt utpå våren.
I april en gang....
Men som sagt, æ har funne forklaringa.
Vi e delvis frysetørka, så den delen av hjernebarken som styre vinterfornuften, den e fryst fullstendig i småbita.
Altså, når man e nødt førr å hyre på sæ 6 lag med klea bærre førr å overleve ute, det dobbelte førr å holde sæ varm, da  si det sæ sjøl at vi e skada på en eller anna måte.

Æ ser på vinterentustiastan i stum beundring, dem e meir frysetørka enn vanlig, og enno så ser dem ut som vanlige folk...
Merkelige  greier!
Æ trur æ knip att auan, sånn fram tell begynnelsen av april...