Stille søndagsvarme

Det e en sånn fin dag ute.
Sola forsøke å varme oss opp litt, det e delvis skya her og der, med litt blått innimella.
Ett vinterlappeteppe på himmeln, med mye lys i sæ.
Inne e det no blitt varmt og godt, kattan har fått fisk og friskt vann, og fjærballen har fått nytt vann, mat, druer, og vi har delt litt vaniljesaus faktisk.
Han har roa sæ litt, ikke prøve han å rive haue av mæ lengre, ikke høgg han etter fingran mine, og han kaste ikke maten i bunn av buret lengre.

Vi ønska hverandre "gomorn", plystre litt sammen, og så ser han litt oppgitt på mæ når æ lære han nye pøbelstreka.
Papegøyan e meget intelligente fugla, så æ har han mistenkt førr at det æ prøva å lære han, det kan han allerede.
MEN, sannsynligheta førr at han si det æ lære han, sånn at æ høre det, den e liten.
Ja ja, uka e ikke over.
Det skal også tas med at han va salig i blikket når han fikk vaniljesaus, og ikke prøvde han å ta livet av hverken mæ eller skjeia.
Det e håp...

Ute i verden e den store nyheta at en stor stemme e gått bort, altfor tidlig.
No e det vel bare å lene sæ tellbake å se at dama blir gjort tell helgen, skrytt opp i skyan, satt glorie på og satt på pidestall.
Det e ikke lenge siden ho va utskjelt og blei gjort narr av.
Æ e så gammel at æ huske når ho blei kjent, æ huske musikken hennes da, og æ huske stemmen hennes før rusmisbruket tok sakte over.
Det e direkte tragisk, ikke minst førr familien hennes.
Men, ho e ikke den første, og ho blir ikke den siste dessverre.

Det e godt å ikke være kjendis, det e godt å kunne sitte sånn her og bare puste, å få lov tell å gjøre feil, få være sammen med sæ sjøl uten at det blir nåkka form førr spetakkel av det.
Det e godt å få være sæ sjøl, uten nåkka meir om og men.
Det e nok mange av de mest kjente som ville ha gitt mye førr å kunne hatt en sånn søndag som det her,
med stille fred.
En riktig god morsdag tell alle dokker mødre, vi e alle priviligert som har sånne fantastiske unga.
Ikke bare på en morsdag, men hele året rundt.
Om det e søndag eller om det e onsdag i juni, vi e mødre.
Og livet e...
Heldigvis.