Ett hjertesukk fikk starta mæ i dag.
Det e mange æ e gla i, mange æ sku ha delt tia mi med, mange æ sku ha fått stilla meir opp førr.
Det lar sæ bare ikke gjøre bestandig.
Men ett hjertesukk fra ei æ e gruhorvelig gla i gjorde vondt i dag.
Uansett korr langt unna æ e, så ser æ dæ, med hjertet.
Det æ ser e ikke det utvendige, æ ser dæ med alle sansa, med varme, med gleden over å få ha dæ nært, totalt og fullstendig.
Nån streiftanka i natta, det va ikke meir som sku tell førr at æ skjønte at du hadde det vondt.
Og så nær e vi, at da får æ også vondt i mæ.
Det e ikke sånn det ska være..
Livet e sjelden det som det burde være, men æ ser dæ, på grunn av og på tross av..
Se med hjertet.
Bruk blikket, men kun førr å få oversikt, se resten med hjertet.
Nån setninga kan være nok, nok tell å skjønne at nån ikke har det bra.
Vi velge om vi vil se med fornuft, eller om vi velge den litt vanskelige veien, den som innebære å bry sæ litt om.
Fornuften ropa: det e ikke nåkka du kan gjøre!!
Hjertet ropa: behold varmen og bry dæ om!
Førr min egen del så e det sjelden fornuften som vinn, heldigvis.
Mitt valg e å se, bry mæ om, dele varme og så kan fornuften seile sin egen sjø.
Livet e det man gjør det tell, mitt skal ikke bli kaldt og ensomt fordi æ lot fornuften ta over bestandig.
Ja, æ ser dæ, æ bruke tid på å bry mæ om, æ e gla i dæ, og det forandra sæ ikke.
Gjør dokker??
Husk, livet e også å se.
<3 Takk:)
SvarSlett