mandag 6. februar 2012

Tone-glede

Gleden over å være i livet, gleden over at hørseln e forholdsvis god, gleden over at halsen virke endelig.
Æ lytte på musikk, æ tralle og syng, musikk e en livs-eliksir som overgår alt anna!
Tonerekka, ord som smyg sæ inn i øran, og gleden når æ kjenne at æ klare å strekke mæ en halv tone høyere hver gang æ øve litt ekstra.
Klanga, helt ned tell de dypeste man bare føle i beina..
Harmonian som får en stakkar tell å få gåsehud.

Tell og med de som kan høres disharmonisk ut får ett eget liv når de blir satt sammen med andre tona.
Musikk e glede, musikk e sorg.
Uansett korr vi e i livet så finn vi musikken som høre tell.
Æ syng i kor, og har stor glede av det.
En haug med menneska som hver har sin unike klang i stemmen, sammen blir vi nåkka helt spesielt.
Og no har æ også fått tellbake lysten til å synge mer, så det blir kanskje øva litt sammen med bare en.
En stemme som æ vet harmonere med min egen, sjøl om den har en helt anna klang.
Sangen har æ allerede fått på hjernen, og merkelig nok så høre æ oss begge når æ går gjennom tonerekka og ord.

Det fins menneska æ kan synge nesten ka som helst sammen med, og det fins menneska som æ ikke får tell nåkka sammen med.
Likevel, alt som trengs e øvelse..
Musikken e en del av mæ, en del av livsgleden, en stor del av livet.
Min store skrekk e å miste hørselen, eller synet.

Ute har naturen fått vinterklang, lyset har egne tona, en vinterkuling kommer sjelden i moll.

Lytt neste gang dokker e ute..

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar