Vårsalve på vintersår

Moder natur vise den milde sia si i dag, hvertfall her i traktan
Ho har satt på litt varme, skrudd på lys, og e vennlig mot oss.
Vårsalve mot vintern..
Det e godt å kjenne at det ikke bit mot kroppen å gå ut.
Fugla i alle varianta myse mot sola, og får kjenne på litt varme...

Det e ei tid no førr de store brytningan, naturen skal kaste av sæ dyna av frost og iskald snø, det skal tine og gro.
I år igjen ska vi få høre det dryppe og sildre mens vintern gir tapt.
Og igjen skal det komme daga der man kan snu ansiktet mot den gule varmen der oppe, mens man lytte tell våren som bølge mot oss.
Vi e priveligert i bunn og grunn.
Etter kald vinter e våren ekstra kjærkommen.

Æ ser årstia skifte, sakte.
I perioda e det ett steg fram og to telbake, men det nærme sæ to steg fram istedet.
Tia går bare så sakte av og tell.
Likevel, vi ser dagan blir lengre, lyset blir kompasset mot våren.
Det e godt.
Det e kjent, vi har sett det før, sjøl om fortegnan endre sæ med åran.
På sånne daga som i dag, der himmeln e høy, lyset e skarpt, lufta e klar, det e på sånne daga at man skjønne at det må finnes ei sånn salve.
Sjøl de vondeste vintersåran kan lindres med ei vårsalve som smøres på med omtanke.

Det går fremover.