Men det har ingenting med fest å gjøre.
Formen e ikke heilt på topp, men æ e ikke i kjellern heller, hvertfall ikke enno.
Så da satsa æ på at det går bra, optimist som æ e.
Ett snev av en forkjølelse får man tåle.
Alt under 40 i feber e bare en forkjølelse i mi bok, så da regna æ med at æ e sånn halv-frisk.
Det sies at singel-livet e både pluss og minus, i dag e det bare pluss.
Helt ærlig, æ hadde ikke orka å ha nån som hadde gått og gnåla rundt mæ i dag.
På den andre sia, det hadde vært godt å ha nån som pusla rundt mæ også..
Ikke heilt enkelt å få oss damer fornøyd nei.
Takk og pris at æ e stor jenta og klare det meste sjøl.
Man kan jo ikke henge med geipen når man titta ut, det e sol og blå himmel, bittelitt bevegelse i lufta, og tell og med fuglan ser såre fornøyd ut.
Helga har så langt vært god.
På alle måta.
Resten av søndagen får heller gå i krabbetempo, æ kjenne ikke at æ makte å gire ned og trø på gassen no.
Det går sæ vel tell etterhvert.
Man kommer langt med nån krus med glovarm te, ei brødskiva med ost, og ei varm dyna rundt sæ i sofaen.
Små øyeblikk av hverdagsglede, som gjør en forkjølelse tell å holde ut.
Det enkle e det beste.
Ho får heller tilgi mæ ho som gav mæ en sånn "vidunder-kur", å jogge fire kilometer i dag e lite aktuelt, da hadde æ vært ihjelfrøsen etter hundre meter.
Men takk, tanken va go!
I dag trur æ heller æ holde mæ inne.
Livet e... også med en forkjølelse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar