Frustrert..

Det starta i morrest med en tordensky over hodet.
Så blei det enda verre ei stund.
Tell den grad at alle såkalte "lykkelige" utsagn bare irriterte mæ.
Og irriterten gikk over tell å grense tell grinat..
Heilt tell æ faktisk tok mæ sjøl i nakken, fikk ett godt råd, og bestemte mæ førr å følge det rådet.
Så no e æ bare frustrert.
Inderlig møkkelei, hengehau, surlugg-lovise, muglat.. der har dokker hatt min dag så langt, no e den på bedring.
Fremdeles heng æ litt med geipen, men det e ikke så ille som det va før i dag.

Æ forbeholde mæ retten tell å ha en råtten dag!
Æ kreve å få lov å ause ut av mæ eder og galle av og tell!
Så det så..
Ingen må komme å fortelle mæ at livet e bare herlighet og glede dag ut og dag inn.
Det trur æ ikke nå på!!

Sku det no skje at resten av dagen fortsette på samme måten så blir det tidlig kveld.
Denne dama veit at ho e ett direkte  %!&*ete  når humøret e sånn så dette.
Og førr å være heilt ærlig så har æ egentlig ikke løst å være i mitt eget selskap heller.
Sure folk e nåkka av det verste æ vet.
Det inkludere mæ sjøl.

Ka som e årsaken tell frustrasjon e ganske mye, men ingenting som egne sæ hverken tell å legge ut på nett, eller egne sæ på trykk..
Sånn e det.
Æ håpe ikke det kommer flere sukkersøte menneska oppi rødsona mi, førr det kan bli lite trivelig.
I bunn og grunn så burde æ ha grævd mæ ned i ei hula og venta tell den tåpelige blonde optimist-utgaven av mæ dukka opp heller.
Frustrert dag, frustrert humør, frustrert alt..
Ja ja, om hundre år e alt glømt.. hvis bare ungan har vett å ti stille om det.
Håpa æ..