Se førr dokker følgende:
dokker står med bilen langs en vei, med motorstopp av en eller anna grunn.
Pansret e åpent, nødblinken står på, og det som skjer e at 90 prosent av bilan kjøre forbi.
Høres det kjent ut??
De aller fleste av oss med sertifikat har opplevd akkurat det der.
Han Ola dunk e flink tell å ignorere akkurat sånne ting, så han svinge heller utenom, og kjøre videre.
Så kan æ fortelle ka som skjer dersom det e en sykkel som står i veikanten eller på en liten utkjørsel og blomstre med nødblinken på...
Jo, første og beste sykkel som dukke opp svinge ut og stoppa, og går bort førr å høre om det trengs hjelp!
Det har ikke nå å si om det e en sykkel eller 10, dem stoppe!!!
En biker forlate aldri en bror eller ei søster aleina i veikanten uten å hjelpe!
Akkurat det si litt om mentaliteten..
Det finurlige her e at en biker stoppe uansett om han sitt på en sykkel, eller om han kommer i bil.
Så får man enten fiksa problemet på sykkeln der og da, eller det står nån med telefon på øre og tikalle hjelp.
Om så på en søndag...
No skal ikke æ være den som påstår at samtlige bikera e guds beste barn, men dem e jaggu ikke de verste heller!
Det har hendt at æ har møtt ei "sloga" med sykla på veien, digre maskina, med mye lyd, mye lær, og en del langt hår.
Sykla som ligg i formasjon på veien, godt plassert førr å kjøre så trygt som mulig.
Og inni hjelman, bak skinnklea og vesta, under hår og tatoveringa sitt det fedre, mødre, en bror, eller en sønn.
Bikera, i sjel og sinn, med store hjerta.
Når æ møte ei rekke med sykla så e alltid tanken min: "samhold".
Det e en gjeng med helt vanlige menneska som har valgt to hjul istedet førr fire når dem skal på tur!
Nån har langt hår, når har ikke hår, det e muskla og tatoveringa, det e mye lyd.
Men farlig?
Aldri i verden!
No må æ også presisere at det e en ørliten, (les stor) forskjell på en biker og en motorsyklist!
Motorsyklistan kommer gjerna kjøranes aleina, på en av de få turan dem har i løpet av sommern,
dem vet ofte ikke forskjellen på en tennplugg og ett oljefilter..
No generalisere æ veldig her, men ofte e det sånn.
E man en del av bikermiljøet så har du en heim overalt, du har en bror overalt, du får alltid ett måltid og en dusj, uansett korr i landet du e.
Det høre med tell sjeldenheta i andre miljø!
Det handle om respekt, samhold, felles glede over å kjøre..
Æ håpe denne sesongen som snart starta blir den sesongen der bilføreran begynne å bruke speilan sine, der dem sjekka blind-sona, der en far slipp å ligge smurt utover asfalten bare fordi han har valgt skinnklær og to hjul!
La det bli sesongen der vi slepp å bære mora tell nabo-ungan tell grava fordi det kom en bil fra venstre og bare kjørte ho rett ned.
Ikke glem når dokker høre det dundre i eksospotte og digre maskina at det sitt ett menneske på sykkeln, ett som e uerstattelig.
Æ har ikke nevnt enno alt bikeran gjør av veldedighet, men det e mange som hadde fått nåkka å tenke på om akkurat den biten hadde kommet meir fram i media.
Æ ber dokker alle, bruk no sommarn tell å kjøre pent, uansett om det e på to eller fire hjul.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar