Førr det du e.
Ikke det som går foran dæ, ikke det æ blir bedt om å se.
Du lille, men store menneske..
Den som vil se andre, den ser.
Det skal så lite te, bærre å bruke øyan, se etter de små tingan, høre med hjertet istedet førr øran.
Bry sæ om.. ikke med.
Vi e alle små menneska, uansett korr mange centimeter vi rage over jorda.
Det e ikke bestandig det du gjør blir rett.
Av og tell så blir det faktisk heilt feil..
Da bare riste æ litt på hodet, og lar dæ hente dæ inn igjen.
Det e ikke sånn at æ unnskylde dæ førr nåkka som helst, men æ erkjenne at æ ikke går i dine sko.
Det e nok førr mæ.
Kanskje en dag e det nok førr andre også..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar