torsdag 23. februar 2012

I etterkant

Det e da man e klok.
Ikke sant?

I dag har æ brukt litt tid på å lese endel av det som e tasta ned innpå her, endel har fått mæ forbanna, anna har fått mæ tell å glise.
Det einaste som æ kan si med heva hode e at alt stemte den dagen.
Dagen i dag e ny, den e annerledes, den har fått sine egne fortegn.
Og æ innrømme lett at det e enkelte innlegg æ har skreve som æ ikke orke å lese av forskjellige grunna.
De som e sår, de som enno gjør vondt.

E det ikke rart at man e halvveis i livet, man ser, grubla, reflektere,  likevel så går det lang tid før man kan si at man virkelig har lært leksa si?
Likevel, æ angre ikke på så mye.

Det e ting æ enno drømme om, og ting æ ønske mæ.
Heldigvis.
Det e torsdag, det e kor-øvelse, det e ett håp om at koret får flere mannstemma..
Kanskje går æ ut i verden og finn den store kjærligheta, kanskje vinn æ storpremien på lotto?
Alle tre eksemplan e like usannsynlig.. eller, æ har trua på koret.
Poenget e at så lenge det e liv e det håp.

Vintern har egentlig vært litt grei, man livne tell med lyset, og sola.
Vi overlevde dennan mørketia også.
Og med sola kommer det varme etterhvert, takk og pris.

3 kommentarer:

  1. :-) Etterpåklokskap er den mest eksakte vitenskap i Norge.
    Klæmmmma fra Olav

    SvarSlett
  2. Love you så fjæran fyk:)

    SvarSlett