En stille mandags-glede

Nesten kveld, eller, det e vel strengt tatt kveld.
Dagen har blitt fylt opp av jobb, tanka, ord, gjøremål, vasking og andre nødvendigheta.
Og no e det sånn tidlig kveld, der en oktober lage kveldslys av ei sol som går ned langt unna.
Fjellan står mørk mot en himmel i oransje og blå nyansa, havet har også lånt litt farge fra himmeln enkelte plassa.
Jo, gleden fins, gleden over en kropp som virke, ei helse som hold sæ, og at det ikke e nån tvil om ka dagan skal fylles med.
Mandag e fremdeles den beste dagen i uka..

Ei ny uke, ubrukt, hvertfall nesten ubrukt no på kvelden.
Det e lov å glede sæ tell hverdaga også, ikke bare helge og fridaga?
Jo, æ velge å tru det..
Æ ser sånn frem tell ikke bare denne uka, men neste, og uka deretter, og uka deretter..
Egentlig så ser æ vel frem tell resten av livet, med alt det bringe av gleda, bekymringa, sorga, og ikke minst stille daga som kommer, daga som kan deles med en, daga som skal få sølv i kantan.
Jo, æ e utålmodig, æ vente på at alt skal falle på plass, æ vente på en hverdag som æ kan kalle en "hverdag", med to sammen, istedet førr en på hver plass.
Det hende æ blir frustrert, det hende æ heng med både geipen og haue, men likevel, på en mandag som denne, så e gleden over det som kommer stor.

Uka kommer uansett, dagan kommer, livet kommer oss i møte hver eneste dag, æ velge å ta imot det med åpne arma.
Dagan e velkommen, så lenge man kan fylle de med nåkka som gir meining.
Perlan tell livstråden, hverdaga med sølv, en oktober med gull i kantan..
Livet e..
Også venting på nåkka godt.