Kveld og mørkt..

Det e sånn tidlig kveld.

Ute e det bekkmørkt, veldig mørkt og svart..
Men ikke helt svart november enno.
Det gjør ikke en døyt...
Førr inni mæ, inni mæ e det lyst, og varmt, og grønt, og sol!
Så enkelt e det..

Håpet e lysegrønt sies det.
Og no skjønna æ kofførr.
Jo, håpet e lysegrønt!!
Og lyst, med solgule kanta og varme!
Hverdagen møtes med glede, med håp om at dagen blir like god som de som har vært,
det gledes stort over enkle ting!
Små steg i ei ny retning i livet, stein på stein bygges en grunnmur, og det kjennes varmt, lyst og godt ut.
Langt der framme hildre det ett liv som æ ønske mæ..

Kanskje har æ ikke landa enno etter turen østover, men det går fint!
Æ kan godt være luftig ei stund tell.
Hverdags-slit tell tross, dagan e god.
Og kanskje blir de bedre, om litt.
Den som ikke gir opp håpet, og e bittelitt tålmodig, det e mæ.
Egentlig litt uvant, når sant skal sies..
Men ei gardin av gult høstløv spredde litt solvarme i en kald og mørk oktober-kveld...
Livet e..
ett lysegrønt håp og gule høstblad...