Hvertfall førr mæ, akkurat no.
Æ e tellbake i fjæra, og har ikke nå ønske om å være nærmare jobb enn dette.
Casa del Knauz e parkert der ho sto før, og no rikkes den ikke meir på lenge!
Salighet e så mangt, i dag e det å åpne døra, og lytte tell havet som klukke mot land.
Lyden av stillheit, lyden av vann, lyden av vindsus her nede e vennlig, det e goe lyda.
Tenk så lite, å få flytta ei vogn tellbake tell ei lita fjæra, tell en liten plass på denne jorda, det e så stort..
No har æ kjent på at humøret e på en kraftig opptur, en stille glede merkes overalt i mæ.
Etter å ha tatt den heller tvilsomme "happy-dansen" min nån ganga, så e det roa sæ ned til
stille glede, og en stor ro.
No e det småtteri som må ordnes på casaen, men det tar man etterhvert.
La så være at det blir nån meter ekstra tell jobb, det blås æ elegant i.
Trivselsfaktoren fikk bestemme, takk og pris.
Den fine utsikta va ikke verdt støy, trafikk og uroen som fulgte med på kjøpet.
No kan bare seinhøsten komme med ka han vil, førr æ kroe mæ i varmen, og trives!
Takk og ære tell de borti veien som hjalp mæ å få casaen ned bakken igjen!!
No mangle æ bare en, sånn førr å være komplett lykkelig, men det e nok bare å smøre sæ med tålmodighet ei stund tell om man vil eller ikke.
Likevel, nedtellinga e starta, både tima og daga.
Og når den tid kommer, da kan æ være komplett salig.
Æ må bare glede mæ over de små tingan ei stund tell.
Livet e..
lyd fra havet..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar