Det e mykkje man kan gjøre en lørdagskveld.
Deriblandt sette sæ ned og se og høre på musikk som faktisk har hatt ei meining oppi gjønna åran.
Alt fra den som man hulka tell, te den man rocka på bordan tel..:)
Det e så lett å drømme sæ telbake, med ett sånn småsalig lite smil, du verden så arti man har hatt det!
Dagan går mot vår og sommer, takk og pris.
Æ har en veldig god venn som også venta på varmen, dog av andre grunna enn mæ. En av mine beste venna, gjennom over 25 år har vennskapet vårres strekt sæ.
Vi e fremdeles nær når vi snakkes, med den samme forståelsen førr hverandre. Æ sku gjerna ha tatt nån av probleman han har hatt å stri med den seinare tia, men av og tel e det umulig.Det einaste æ KAN gjøre no e å være støtte, og så glede mæ på hannes vegne når han har fått unna alt av problema.
Husk, æ e inderlig glad i dæ,min venn, betingelsesløst!
Æ antar morradagen kommer om æ vil eller ikke, så no e det vel ikke så mange halvtiman te man finn senga.
Æ ønske mæ så mykkje, men mest av alt nok tid tel å være nåkka positivt førr alle de æ ser så sjelden.. OG førr de æ ser ofte.
Kanskje man sku sende hver og en en tanke, kanskje e det nån som merke det?? :))
Frosten riv ute, vindkulan bit, æ sitt inne og nekte å bli frossen.
Snart e det vår...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar