Onsdagskulda...

Det e onsdag, og det e hustri ute..
Lyseblå himmel, klarvær og sol, og kaldt.
Æ hutre og frys, kalde føtter e ikke nå å rope hurra førr.
De av dokker som måtte finne på å svinge innom her har sikkert fått med sæ den vanvittige foto-seansen æ og ho Aina hadde i går, stakkars ungen hennes tok bildan... Flinke Tiril, æ e imponert over at ho klarte sæ såpass at ho fikk knipsa nåkka i det hele tatt..
Hoved-grunn tell at bildan blei tatt va at æ ville ha bilda av mæ og ho Aina, sia ho skal fløtte te sommern...
Æ må ha nåkka å trøste mæ med da.
De som virkelig kjenne mæ vet at æ hata å bli tatt bilda av, så det e i bunn og grunn ett mirakel at det gikk så bra.
I dag sto æ opp tell beskjeden om at vannet hadde frosse i natt, så no e det å være på høgget framover, og passe på at det ikke frys førr mykkje, varmekabeln må plugges på med jevne mellomrom.. frys det førr langt oppigjønna e det ny vinter uten vann, og det kan æ virkelig styre mi begeistring førr...
Æ har fjor-vintern friskt i minne!!!
Æ måtte dusje på gårdan, eller på jobb, vaske klea på gårdan, hente vann i kanne, smelte snø i badekaret så man fikk skylla ned i do, bære vann, jaiks, førr ett styr!!!

Æ orke ikke en sånn vinter tell!!
Ikke snakk om!

Æ har spurt Vårherre i dag om han kunne klone mæ, æ treng ca 4 utgava førr å kunne dele mæ opp så alle får..
Det e ei kjennsgjerning at vi kvinnfolk e født med dårlig samvittighet, vi har det bestandig!
"æ rakk ikke det"- æ burde ha fått gjort det"- "sku ha vært der".. "sku ha ringt dit"... "ho-han-dem treng hjelp med det"- æ må få gjort dettan"- " korsn skal æ få tid tell"- "æ orke ikke meir i dag, men da må æ i morra"..

Og så skal man prøve å fordele sæ så godt man kan, med begrensa med tid og ressursa, og oppi det heile så gnæg samvittigheta over alt man aldri rekk!!!

Æ blir fjottat....

Æ ønske mæ en plass, der det e godt og varmt, med mat og drikke, varmt vann te dusj, ei god seng å ligge i, ei god bok, eller en god film, fred og ro, ikke nå mas, ikke nå stress, og ett minimum av 2 døgn med tid!!!
Æ ønske mæ umulige ting, og æ vet det...
Æ vil ligge på magen og ha det behagelig, kjenne at æ pusta og bor i kroppen min, og ikke høre stort anna enn min egen puls...  og blir det for kjedelig, så litt lav musikk.
Æ e egoist, og æ vet det...
Skal man få oppfylt de her ønskan må man ta inn på hotell..
det e heldigvis ikke lagt inn i nåkka budsjett hos mæ.
Æ får bare vente te æ blir gammel, da må vel ting roe sæ ned.
kall mæ gjerna ett luksus-dyr, men førr mæ e tid luksus.
Kan man da kombinere den luksusen med å nyte livet i all sin enkelthet e mykkje gjort førr å bevare vett og førrstand i hverdagsjaget!
Det gikk opp førr mæ i går at æ har enda 20 år med slit framførr mæ, så her e det bare å stå på.

Når æ såg på bildan som va tatt i går, så må æ innrømme at æ ikke helt kjenne den dama med de store blå, og æ lura på kofførr ho ser ut som ho gjør...
Æ ser antagelig alt det ikke andre ser, æ ser rynkan, at håret e grått, æ ser alt som e galt.
Og så lure æ på kem ho e...
Æ har levd livet hennes, sett gleden hennes, og sorgen, sett blodslitet, sett ho på bunn og sett ho på topp.. Æ burde kjenne ho, men gjør det ikke likevel.
det e nok nåkka i at man ser sæ sjøl på en anna måte enn andre.
Det e de som har forsøkt å forklare, æ godtar det de ser, men skjønne det likevel ikke.
kanskje æ leve i ei boble???

Æ håpe på en fin dag, med gjesta som kose sæ, medarbeidera som kose sæ, og at ting ordne sæ førr de som slit med hverdagsbekymringan..
Æ håpe vannet ikke frys...
Æ håpe på nån tima på magen, der æ kan puste...