Februartankan

Hjelpe og trøste, det e nesten slutt på februar...
Og da begynne vi på den siste mnd av vintern... hvertfall i mine aua.
I dag e humøret både opp og ned, æ føle litt førr å glefse, æ e skuffa over ting æ burde være vant med, og æ e litt glad også, førr æ møtte ett menneske på butikken som faktisk ble glad førr å se mæ.
da kan man jo ikke være heilt håplaus??

Æ burde ha glefsa, ausa ut av mæ frustrasjon, førrbannelse, sinne, skuffelse, irritasjon, men æ trur elegant æ bare lar det være..
Å fokusere på det negative har aldri nytta, da har man ikke så mye å velge i, anna enn å fokusere på det positive.
Æ finn nok ei løsning på ting som plage mæ, det gjør æ stort sett bestandig.
Men etter humøret mitt i dag så burde det vært storstorm ute, en sånn som skremme vettet av folk.
Det e under de storman æ kan finne på å kle på mæ store mengda varmt tøy, ta med termosen, krype ned tell ett svaberg, finne ei revva som ligg i le, og bærre sitte å se på at naturen riv sæ..
da kan man se bølga og brottsjøan slå i mot land, kjenne at vindkulan riv i kroppen, lukte at moder jord har endel å fortelle oss.
Andre kryp oppi en sofa når det storme, æ foretrekke å se stormen på nært hold, i håp om å bli litt klokere.
Om ikke anna så har man fått en opplevelse av de sjeldne..
Og når termosen e tom kan man heller krype inn i varmen igjen, ei erfaring rikere!

Æ har gjort det før, æ gjør det gjerna igjen.. det e nåkka alle burde prøvd.

Man får sæ e lærepenge om ydmykhet når man oppdage kor liten man egentlig e..
Æ irritere mæ over menneska som e så full av sæ sjøl at de ikke ser lengre enn nesen rekke, de som kun ser ting fra si eia side.
E det virkelig sånn at enhver e så totalt sæ sjøl nærmast at alle miste gangsynet fullstendig??
Æ e så full av feila og mangla att æ kjenne æ vil skrike, men likevel prøve æ å forstå og forutse og ha respekt førr andre..

Vi kvinnfolk e skrudd sammen sånn at vi vise hensyn i alle retninga, på bekostning av oss sjøl.. i hvertfall de fleste av oss.
Vi tar alt i betraktning før vi gjør nåkka, og sette hensynet til andre først.
En fullstendig idiotisk ting å gjøre... handle det om oppdragelse eller kjønn, eller gena, eller miljø??
Derom strides de lærde, den krangeln har æ ikke tenkt å blande mæ opp i.
Æ har gjort så vanvittig mye dumt i mitt liv, den ene tabben har i perioda slått den andre ihjel..
Og i perioda burde æ gjort flere tabba enn æ gjorde.
Enkelte av såran og blåmerkan livet har gitt mæ slit æ med enda, men æ vet at æ har ett godt gro-kjøtt.. og tid.

Det poppa inn ett brev te mæ her inne, og det blei nevnt det om å velge kem man bruka tid og energi på..
Vi va veldig enig om at de som bare tappe dæ kan man velge å bruke mindre tid på.
Æ har folk rundt mæ som tappe mæ nesten tom, og æ har nån få som fylle på med ny giv..
Det e godt å se at man kan gi ny giv te andre, men det e skummelt om man ikke klare å stoppe i tide.
Det rare her e at det e de som e fullstendig full av sæ sjøl som tappe mest!
Mens de som gir dæ ny giv e de som bryr sæ om  andre..
Ikke førr at de må, men førr at det ligg i deres natur.
Menneska som bryr sæ genuint om andre, uten baktanka av nåkka slag.
Æ blir skremt av de som alltid har baktanka med det de gjør førr andre, og forsøke aldri å forstå dem.

det e ikke alt æ treng å forstå heldigvis..
I dag blei æ sein med skrivinga, æ overnatta hos ho Aina mi, vi hadde oss en kveld der vi "fylte på" hverandre.. klokka gikk og det blei skjitseint..
Og i dag sto æ opp, hadde en rolig morran og så kjørte æ ho tel flyplassen, ho sku ned te gubben sin og kjæm ikke heim før mandag.
men æ kjenne at æ e ikke heilt på stasjon, morra-rutinan blei forskyva, og dagen kommer tell å bli litt merkelig.
No ser æ snart ei ny arbeidshelg i kvitøye, og æ VET at det kan bli ett sant helvete der oppe..
Ja ja, æ  har ridd av verre storma på jobb, det skal nåkka tell før panikken tar mæ.

kanskje kan turan tell og fra jobb være det som skal tell førr å få grubla sæ igjønna ting, det e som regel der æ gjør det, i bilen.
Det e fremdeles ikke mange prosentan av tia mi som går med te å høre på radio i bilen, æ gruble.
og løyse problema, hvertfall de som lar sæ løyse.
Gi mæ nån tima på mage si æ bare...