Mildværs-søndag

I natt har æ visst endt opp utpå storhavet, på dypet.
Sjøl om æ måtte opp å vake i løpet av natta, med en senestrekk som va en gullmedalje verdig!
Senestrekk på fire plassa i en og samme foten samtidig e ikke å anbefale, tru mæ.
Æ har fleipa med det før, æ lure på om æ ska søke han gammelfar i taket om æ kan få bli katt i mitt neste liv..
Æ e egentlig ett hunde-menneske, men æ like kattedyran også.
Tanken på å få gjøre det som passe mæ, når det passe mæ, ha ett liv som dreie sæ om å få dekt kroppens behov, og ellers bare sove.. det appelere på en snodig måte.
Ligge strødd utover ett golv foran en varm ovn, få maten servert, når man ikke jakte sjøl førr spenninga sin del.
Ha en kropp som e mjuk og spenstig, varm pels, evne te å se godt i mørtna, og en husfar eller husmor som passe på at man ellers har det bra, det hadde vært nåkka å ha.
Enkelte menneska har evne te å se ut som en fornøyd mons av og tell, når dem e tilfreds med livet.
Litt sånn som gammelkatta æ hadde førr endel år siden, når ho hadde fått ferskfisk, og ei skål med fløte.
Andre igjen har ikke den evnen, uansett korr fornøyd dæm egentlig e.
Nån av de æ kjenne e meir hund, de spring rundt med flokken, eller e en ensom ulv.
Æ har i overført betydning sett ulven i folk mange ganga, og den skremme mæ ikke stort.
Ulven e stort sett ikke farlig for menneska når han e aleina, det e når de samles tell en flokk at man bør være forsiktig.
Men, det skal innrømmes, det fins jo unntak. Da e æ gla førr at æ har tuta med store ulva før, og lært å hanskes med dem.

I natt på tur heim satt æ og tenkte over nåkka ei venninna av mæ sa en gang, at folk e som løk, det e lag på lag.. og at åpna du på løken va det sannsynlig at du endte opp i tåra..
Den einaste måten å oppdage om det e nån av lagan i løken som e dårlig e jo å åpne den?
Da får det heller våge sæ om det blir en tåre eller to, den dårlige løken kaste man, og så kose man sæ med de som e fin innvendig.
Æ har en tendens te å sammenligne menneska med diamanta, jo lengre de har levd, jo flere fasetta får dem,
og når lyset da skinne på dem så glitre de som diamanta.
No e ikke æ den som trur at alle vil gjøre det, men enkelte e sånn.
Det e jo tross alt bare en stein, og ute ei innfatning så syns æ verdien blir litt borte.
Æ for min del e svak førr de litt mindre verdifulle steinan, særlig turkis, og akvamarin..
De kjølige fargan fra dyp blå, hele skalaen opp tell isgrønt, det e de fargan som fange blikket mitt..
Og da e det faktisk ikke så nøye om den koste 20 krona, eller 20 tusen.. æ blir like happy førr den te 20 krona.
I dag blir det en lang dag på jobb, først e det personalmøte, og så e det søndag der oppe.
Med alt det innebære..

men vi står han av.. hele gjengen. :)
Og når da stresset e som verst, så kan æ jo bare lukke auan ett øyeblikk, og tenke på å være katt, på ett golv, på ett teppe, inne i varmen, mett og fornøyd, mens man male av velvære, eventuelt mjaue litt.. ??

Men du verden som æ hadde komma tell å savne ett glass rødvin av og tell.. trur æ. :)
Så da får ulvan legge hodet på labban, eventuelt krølle sæ sammen og legg snuten under halen, æ for min del skal nyte at det e mildvær, flo sjø,æ svømme opp te overflata og lar mæ drive inn te land med vind og strøm,
så får det no bare ta den tia det tar.

Ha en god søndag dokker uten pels, OG dokker med.   :)