Lørdaga e goe daga.

Stille lørdaga e goe lørdaga!
Æ e veldig tilhenger av å stå opp og at det e stilt rundt mæ.
Det har æ faktisk vært i mange år, æ nyt det!!
Å få stå opp uten at nån snakke te mæ, å få bli sånn passe våken i eget tempo, suble morrakaffe, lese avisan på nett, fred og ro, ikke nåkka stressing..
Det e en perfekt morran i mine øya.
Så får det våge sæ at man e hysterisk pessatrengt når man våkne og stupe på dass før man har fått opp auan.. Stakkars ungan mine har bomma nån få ganga og okkupert badet når æ sto opp, det har ikke vært lurt. :)
Huff og huff..
Æ sett attmed kjøkkenbordet med kaffekoppen, og titta ned i bukta..
Delvis fjæra sjø, og vannet ligg blankt i mesteparten av bukta, det e nån få krusninga ett  felt midt utpå. Fjærsteinan e kledd med snø-dyna.. Naustan står å trøkke sæ sammen, og ser egentlig litt frossen ut.. Med kvit hua, rød frakk, og rødfrakkan har forskjellige fargetona på hvert naust.
Inni naustan ligg båtan, og æ vet korsn det lukta der nede, båt, hav, tang, den goe naustlukta.

Uttafor naustet e det ganske flatt, og akkurat i vannkanten e det en ganske stor stein, den e det endel unga som har stått og balansert på.. og nån har ramla av.. :)
Bålplassen e nedsnødd, men æ vet den e der.. Under krusningan på vannet kommer smådønningan, nån har rodd ut lenger bort. Og bøya som ligg litt utpå bærre duppe med bølgan.
Æ ser nån få fugla som svøm der nede, men ikke ka slags fugla det e, det e egentlig ikke så nøye.
Tre stykka av dem svøm side om side, og det virke som om dæm ikkje e så veldig bekymra førr nåkka.
Fred i fjæra i dag altså. :)
Æ skal kose mæ i dag også, film-maraton og god mat, hvis æ e riktig uskikkelig så kan det hende æ tar mæ ett glass vin iløpet av kvelden eller natta.
Ho som besøkte mæ i går minna mæ på om en reklame, vi like den begge to.
Hvis man bruke en spesiell type Bind eller tamponga eller ka det no va, så kan man hoppe i fallskjerm, man kan klatre i fjell, man kan svømme, og det e ikke måte på ka man kan gjøre...
På slutten ser man ei dama krølla sammen under ett pledd og les med små bokstava, "men man MÅ ikke"

Det e det som e en liten bit hverdagslykke, det å vite at man kan gjøre alt mulig, mulighetan te fysiske utskjeielsa e stor, men man MÅ ikke...

Man kan ligge på en sofa, eller krølla opp i en stol, under ett pledd, se film og gjøre ingenting!
Man KAN kjøre 20 mil førr å besøke nån, men MÅ ikke...
Så da legge æ bort den dårlige samvittigheta førr alt som sku ha vært gjort, og tenke som så, æ MÅ ikke...
Og så tenke æ som så, siden æ faktisk e nødt til å forholde mæ tell så enormt med menneska i det daglige, MÅ by på mæ sjøl, MÅ sørge førr at flest mulig e fornøyd, da benytte æ sjansen tel å by mæ sjøl på fred og ro, så æ får henta mæ inn.
Men æ MÅ ikke... :)
Dagliglivet kommer plutselig igjen, med stress og mas, men ikke i dag!
Det har vært perioda i livet der man har levd med stress, jobb, bekymringa og anna elendighet, der det aldri blei tid tel å hente sæ inn.
No e æ heldigvis blitt gamlere, og LITT klokere, så no leve æ mer etter den: æ MÅ ikke...
Æ telle venna, ikke fienda, æ telle gleda, ikke sorgan..
Verden går ikke under om man tar sæ ei helg der man ikke må.. :)
Litt sånn som de tre fuglan i bukta, der de svømte bortover. :)

 Savne ikke så mykkje, men æ savne de ungan som e lengst unna, de æ ser så altfor sjelden. Det ligg inni brystet en plass og gnæg, og sjøl om æ vet at det ikke e så lenge tel vinterferie og besøk, så e savnet der hele tia.
Det e antagelig kun de av oss som har unga som ikke bor hos en sjøl som skjønne ka det vil si, men man blir på en måte litt hul av det. man kan ikke være udelt lykkelig og harmonisk, ikke så lenge det e nåkka som mangle, nåkka vesentlig.
Så da finn man de gledan man kan, hold dem i hendern, ser på dem og sette pris på det man har der og da.
Og veit at førr hver dag som går, så e det en dag nærmar at man kan holde rundt ungan, og virkelig nyte dagan!
Når æ kuple hendern no e det kun min egen glede over dagen som ligg der, gleden villa vært så mye større om æ hadde kunna delt den med han Simen og ho Stine. Æ glede mæ tell den dagen...
Men enn så lenge klare æ mæ med det som ligg der, en grå hverdag med gullglimt.
Folk rundt mæ som glitre, hver på sin måte.
Det e lett å glemme når man ser en mengde med menneska at det e ett liv, hver og en av dem.
Så kan man lure på kem av dem som lage gullglimt førr sine venna og familie, sjøl om det ser ut som en grå masse på avstand.
Kråkesølv e også ett sølv...