Sprudle-Tirdag

Æ fant ordet førr dennan dagen..
Æ har enno ikke heilt kommet over nattas begivenhet, den va så fantastisk.
Men no e det lys dag, æ har fått dusja og gjort mæ høvelig klar te jobb.
Æ har brukt litt tid på å høre på musikk no på formiddagen, leita fram litt musikk te ho mamma, og litt te mæ sjøl.
Du verden korr mykkje bra man kan finne på Youtube..
Æ la ut en sang, den e heilt spesiell i mi historia, og æ vil egentlig ikke hverken forklare eller utdype nå mer om den, anna enn at den va meget relevant en gang. :))

Æ lure veldig på ka som kommer no framover, av gleda og sorga, og ka æ klare å gjøre ut av tingan sjøl.
Æ driv å klatre mæ opp av ei grøft, og æ syns det e deilig å ha fått en vei under føttern igjen.
No må æ bare gå den..
Så får det vise sæ om det va en vingle-vei, eller en brei asfaltert en.
Egentlig e vingleveian de beste..
Det e langs dæm at man kan ha det mest gøy, finne de mest krokate svingan, trampe nedi de dypeste sølepyttan, og hoppe i dem så sølevannet skvett!!

Og det e langs dæm de finaste blomstern veks.. de som står så unnseelig og nikke i vegkanten, men forsiktige farga, og e lett å unngå å se..
æ like å se etter de blomstern, ikke de som skrik etter oppmerksomhet!
Æ lika å ta en avstikker fra veien, rusle ett stykke inn i skogen, finne ei lita sletta, sætte mæ ned og se ka som gror der, høre fuglan og insektan.. og satse på å ikke få ræva full av maur sia det e ei maurtua i området æ ikke har sett..
Æ lure fælt på om æ sku ha begynt med orientering igjen...
det e skjitarti å lære andre det hvertfall!!!
Så kan man rusle tebake tell veien, og se etter nye sølepytta å hoppe i, blomster man kan nyte synet av, de aller fleste pleie å få stå i fred førr mæ, så får andre gleden av dem også.
Krokveian tar lengre tid å gå, men de gjer en stakkar meir..
Asfalterte veia har kun sin sjarm når man har det travelt. Og da ser man ikke ka som e langs veien.
Litt bortkasta spørr dokker mæ, sjøl om æ har hatt nån mil på motorvei æ også.
Yndlingsblomstern min langs veian e faktisk ikke engang en skikkelig blomst, men en urt..
Mjødurten.. e det nån av dokker som har lukta på den??
den lukte himmel på jord.. og e så vakker, med sløret sitt.. stri, seig, ei plaga syns mange.. æ elske den.
Og av de "siviliserte" blomstern så e det ingenting som får mæ meir i kne enn gladiolusen.. æ syns dæm e finar enn både rosan og liljan og alle de andre..
Æ glede mæ tell æ får lukte på mjødurten igjen... langs krokveien, håpa æ.
de beste tinga i livet e de man må vente litt på.
Æ har grubla litt i dag.. og æ e helt sikker på at æ ønske mæ ett hus.. med STORE vindua, gjerne i taket også.. i nærheten av ei fjæra, og tett attmed en skog.. sånn at æ kan se nordlyset speile sæ i havet om vintern, se storman rase på havet, dønningan, brottsjøan, og de store bølgan slå mot land.. at æ kan høre den goe lyden av sommarhavet som klukke i fjæra om sommarn.
Og at æ kan rusle inn i en skog, sætte mæ ned og se på en liten fiol som ikke prøve å skrike sæ tell nåkka som helst..
krokveien ligg der, det gjelde bare å velge den, ikke den store veien..