Mandags-blues...

Og det e positivt, æ e glad i blues nemlig.. :)
Æ har da klart å kræke mæ både inn i og ut av dusjen, morratrynet mitt i dag va egna te å skremme mitt eget speilbilde..
No e det hvertfall ett våkent morratryne.. :)
Æ fikk ett brev i går fra en tidliar nabo, som har fulgt med på bloggen min her..
Ho syns det va så trivelig å få ett innblikk i mine daga, særlig no som æ bor så langt unna.
Og mens æ satt og leste brevet fra ho så strømma det på korsn æ hadde det som naboen dæmmes, og æ kjente korr æ savna dæm...
Der e enkelte naboa man får i livet man savne meir enn andre, de her e av den kategorien..:)
Dæm va enkel å dele hus med, førr å si det sånn..
Og han sjøl fikk mæ te å flire mæ skjeiv opptell fleire ganga..
Æ hadde soverom under vaskerommet demmes..
Og sia æ sto opp i 5-tia på morran va æ som regel i seng i rimelig tid.
Det va en kveld æ gikk og la mæ, og de hadde tørketrommeln ståanes på..
Rett over hodet mitt..
Æ låg å hørte på den ei stund, inntell æ innsåg at æ kom ikke tell å få sove med den duranes der oppe.
Så æ sendte dem ei melding: at enten så måtte de kvele tørketrommelen eller så måtte han komme ned og sønge vuggesang te mæ.
Det gikk ett bittelite øyeblikk så hørte æ stegan over gulvet oppe, og meldinga kom tikkanes inn te mæ,
Kommer ned å kvæle dæ om ett øyeblikk, skal bare sønge vuggesang te tørketrommeln først!
Det blei stille på trommeln, men det gikk laaaaaaang tid før æ slutta å flire!!!
Kan man anna enn å elske sånne naboa????
Når æ en sjelden gang spælla litt høg musikk fikk æ melding: spell høgar, vi vil også høre!!!
Og ungan dæmmes, æ elska de ungan..
GOD-unga!!!
Æ har vel aldri vært så upopulær som den dagen æ sa æ sku fløtte, huff....
Vi fikk ting tell å fungere så bra i det huset, og det va trygt førr han Andreas å ha dem over hodet sitt når æ jobba overtid.
Æ savne dæm... Og æ glede mæ med dem no som det e bare kort tid igjen te de får sæ en attpåklatt.
Lykke tell, æ krysse fingran førr dokker!!!!

I dag har æ faktisk endel å gjøre, det ser ut som ett bomba horehus her, men æ kjenne ikke at æ gidd å begynne enda.

På jobb i går va det typisk søndag, i perioda va det kul på veggan av folk der inne.
Men sjøl om æ hadde det travelt så tok æ mæ tid tel å se på folk, og la mæ forundre av korr lett endel menneska va å lese.
Nån hadde en utprega råtten dag, og det vistes tydelig.
Ett par kom inn og hadde tydelig nettopp avslutta en krangel, for de lyste av sinne og frustrasjon..
Det kom inn familia som hadde hatt en flott dag, der ungan va blid og fornøyd, mor og far va tilfreds med dagen, og når alle hadde fått mat va det bare lutter glede..
Det kom inn en fyr som va utprega usikker på sæ sjøl, og som tydelig trengte å få oppmerksomhet..
Æ ser ikke nå anna forklaring på væremåten, brei beinstilling, han vagga mer enn han gikk, tok meir plass enn han trengte, tok nån ekstra runda rundt på gulvet og va veldig oppmerksom på om det va nån som såg på han..
Og en merkelig tørr latter...
Æ visste ikke helt korsn æ sku takle det her mens han bestilte mat, men det gikk no bra.
En mann kom og henta pizza, han mer eller mindre slukte mæ med auan, det va faktisk ubehagelig.. Heldigvis va maten hannes ferdig etter nån få minutta.
Æ va gla da han gikk..
Endel av de faste va innom, æ blir så gla når dæm kommer, det e mykkje trivelige menneska der oppe!!

I dag skinn sola, det e kaldt ute, og sjøen her nede i bukta kruse sæ såvidt i vannskorpa, så det e nok ett vindpust i ny og ne.. Værmeldinga i natt sa kaldt og stiv tell sterk kuling i nord i dag, vi får se om han får rett.
Foreløbig e det ikke nån av delan.
Gårdagen blei full av erfaringa, æ håpa dennan dagen blir bedre.
Æ lengta etter varme....