Alvedans på ei myr..

Alvan va ute i natt..
Muligens va det tussa og hulder der også, men de må ha trekt sæ tilbake tell skogskanten, førr alvan dansa på myra i natt og laga alve-stemning...
Fjellan i bakgrunn hadde ei fantastisk farge, dem reflekterte sola i natt, i rødt, gull, oransje, ei farge som ikke e helt enkelt å beskrive førr de som ikke har sett midnattsola speile sæ i snøen på fjellan.
De hvite toppan hadde pynta sæ i natt, himmeln va vakker..
Jo lengre nedover fjellan æ såg, jo mørkere blei dem, litt mindre hvitt jo lengre ned man såg, tell det ble svart skog, og så begynte grønnfargen å tre frem.
Det e ikke alle trærne som har fått på sæ sommerklean enda, ospa e seint ute som vanlig..
Og oppe der æ kjøre om natta e ikke sommern kommet enda, sjøl om at det e ikke lenge til det bryt ut der også..
Andsvatnet låg speilblankt hele veien, fjellan speila sæ i vannet og delte fargan sine med vannet.
Isen e helt borte der oppe, og fuglan e kommet..
To ender av en eller anna sort svømte sakte side om side utover vannet, mot en odde.
Kanskje har de funne sæ en fin plass å lage reiret, i ly for vind og rovdyr.

Og oppe på toppen e det endel myr-områda..
Der låg det dis over myran..
Ikke helt tett, men enkelte steda..
Og nån steda låg disen helt stille, andre steda bevega den sæ litt.
Enkelte plassa va det litt bevegelse i gresset langs kanten av myan, enkelte plassa va det helt stille..
For en gangs skyld stoppa æ ikke bilen, men æ kjørte sakte forbi.
Det slo mæ at om æ stoppa så ville det bli helt stille overalt, og erkjennelsen kom om at enkelte ting skal man ikke forstyrre.
Så æ trilla sakte forbi, med ett lite håp om å se alvan danse i disen.
Det va ikke så vanskelig å skjønne kofførr dennan natta va nåkka spesielt.
Stemninga der oppe va trolsk, den va fylt med eventyr, den va fylt men nåkka spesielt.
De einaste fuglan æ såg på turen va de to på vannet, pussig nok.
Kanskje satt resten av fuglan rundt omkring og såg alvan danse?

Enkelte netter e laga førr eventyr, enkelte netter e sørgelig "normal".
Når naturen velge natta førr alvedans og trollstemning så har det nok sin grunn.
Æ bare takke nåkka eller noen førr at æ fikk en bitteliten del med mæ, den stemninga e nåkka alle burde få oppleve.

Kanskje det va belønninga mi førr en stri dag på jobb?
Æ lure enda på ka som satt bak den store rota på enden av myra..
Det får æ nok lure på resten av livet..