Regnvått midt i uka

Det e vått ute.. gjennomført søkkbløtt.
Heldigvis førr de med egen brønn, de som har jordstøkka som sku ha hatt vann, de med en åker som va i tørreste laget, og de med nysådde plena..
Det e så lett å glemme akkurat den biten når man heng litt med geipen over været.
Skal tru om ikke de fleste glømme at vi e litt avhengig av vann tell magasinan også, går dem tørr så stig prisen på strøm tell himmels igjen.
Og æ har sagt det før, alt vær har sin sjarm, hvis man bare e villig tell å se litt stort på det.

Det va ett menneske som her førr ei stund sia snakka om sommern i fjor, og fortalte at den hadde vært så våt og kald og trasig..
Æ må ha vært i koma hele sommerhalvåret, førr æ kan ikke førr mitt bare liv huske at den va så fæl at det gjorde nåkka.
Det va en helt normal nordnorsk sommer i min hukommelse, nåkka sol, nåkka varme, og nåkka regn..
Selvfølgelig kommer alt an på øyet som ser, men æ syns ikke det e så ille om det regne litt.
Vi treng jo vann, ikke sant?
Og om det e litt surt og kaldt ute, så kan man jo kle litt mer på sæ?
Merkelig det der..
Vi blir liksom aldri fornøyd, uansett.
E det sol og blå himmel så rope folk om at det e førr varmt, regne det så e det en skjitsommer..

Været kan vi heldigvis ikke gjøre nå med, takk og pris.
Æ bare legg mæ på kne og takke førr at det ikke e 10 minus og snøstorm!
Det hadde vært nedtur det!
Alt som vokse og gror må ha vann, det gjelde oss også, så her e det bare å finne lyspunktan heller.
Men æ må innrømme at æ syns ho hadde lov å beklage sæ ho som fikk kjellarn full av vann pga regnet.. Stakkars dama.
No e heldigvis de aller fleste av oss vanntett, så litt regn får vi tåle vi andre.

Dagan går sakte for tia...
Æ vente og vente... på å få kommet mæ tell ungan mine.
Og uansett kor mye æ prøve å la være å tenke på det, så ligg tanken helt der fremme, at: snart... snart...
snart får æ ha dem ilag med mæ.
Bær over med mæ, førr mæ e det stort!
Og æ gleda mæ tell så mye, det hende sæ det går i ball førr mæ også.
Det e enkelte her oppe æ skulle ønske æ kunne ha tatt med mæ, nån har større plass i hjertet mitt enn andre, sånn har det bare blitt.
Og æ syns det e både godt og vondt når æ blir bedt om å ikke fløtte.
Det e nok en stor del av hjertet mitt som blir igjen her oppe ja.

Og uansett kor mye æ skryt av hjemplassen, Senja har en stor plass i hjertet mitt.
Det e den vakreste øya i verden, sånn e det bare.
Æ sku bare ønske alle kunne få se den, og se den med hjertet.

I dag e en dag kor man korre sæ opp i en stol, eller en sofa, og kose sæ inne..
Det e godt vær å være inn i.
Vi får ta en prat med han gammelfar om morradagen, og be han huske på oss og ungan på en sankthansaften.. så kan det heller regne igjen på fredag.
Høre du, gammelfar??
Kan du fikse litt godvær tell i morra trur du?
I dag får det heller bare regne..
Æ vente.. og glede mæ. :)