Torsdagsdusjen

Det e en nytelse å dusje...
Æ va egentlig i bare sånn måtelig godt humør da æ gikk i dusjen.
Dokterlegen sykemeldte mæ i 14 daga foreløbig, som ho sa... og akkurat det kan æ styre mi begeistring førr.
Det å dusje de seinaste dagan har vært ei lita utfordring, har man ikke passa på å knaske nån pilla før dusjen så fungere liksom ikke arman heilt når man skal løfte dæm førr å vaske håret.
Så det har vært litt planlegging der.
Men i dag sto æ i dusjen, og va heldig med medisineringa så arman virka sånn høvelig.
Og sånne ting gjør at dagen blir god.
En så enkel ting som at man klare å løfte arman skikkelig.

Det har vært flere ting i dag som har fått mæ tell å innse korr bra æ har det, korr heldig æ har vært med det meste!
Æ har ikke lov å klage!
Ikke engang litt sutring e lov.
Ikke i dag.
Egentlig ikke i det hele tatt...
Æ har fått mer godt i fanget enn vondt, æ har mer enn nok grunna tell å juble i vilden sky, og det som ligg baki der og prøve å forsure livet, det får bare ligge der!
Der ligg det godt!
Æ har en flott familie, fantastiske venna, fremdeles litt helse igjen, humør, og æ har pågangsmotet!
Så får det bare være at legen rista på hauet av mæ, ho meinte på at æ burde være både nedførr og litt deprimert av enkelte småting, du verden korr feil ho tok!
Æ nekte å henge med hauet!
Det får bli en dag det e surt og kaldt og mørkt og vått og skikkelig trasig ute!
Og kaldt inne!
Da kan æ henge med hauet.
Ikke i dag, ikke no, ikke denne sommern!


Æ kjenne rampen vokse i mæ, æ kjenne livsmotet e i alt æ gjør og tenke.
Og æ lure veldig på om ikke æ skal adoptere det utrykket som mitt eget: "kan man ikke være ett godt eksempel, så får man være en kraftig advarsel"
Æ skal en snartur oppi dalan her, og så nedover igjen tell ei flott dama og knaske litt god mat!
Det gledes!!!!
Tenk at en liten dusj gjør så mye.... :)