Sankthansaften

Så va han her igjen.. Kvelden førr å båle, grille, være ute..
Eller førr å holde sæ inne førr at været e dårlig..
Det e ikke så veldig mange sånne sankthanskvelda æ virkelig huska sånn spesielt, men æ glise litt sånn salig med tanken på kveldan i Gillesvåg ilag med familien i hine hårde dager, eller dem som blei tilbragt i fjæra hos ho bestemor mens dæm levde...

Men det e en sankthanskveld æ trur ingen av mine aller nærmeste, eller endel andre blir å glømme..
Sankthansaften, det e sol i nordnorge, bålan tennes, ungan kose sæ, og vi voksne høvelig glefse i oss maten i ett hattfokk førr å bli ferdig!
Vi skal se på tv.
Vi skal se på fotball.
Vi skal se landskampen mellom Norge og Brasil..
Sankthansaften 1998...
Og tellogmed æ som ikke bryr mæ stort om fotball skal se den kampen..
Han Drillo hadde ett ord med i laget syns æ at æ kan huske, og drillofebern herja...
Så vi plukka opp matresta, brus, unga, det vi hadde bært med oss ned i fjæra, alt sku opp før kampen starta.
Og du verden førr en aften det blei!!!

Æ hylte og skreik og klatra på møblan, ho mamma ropa daumål, ho bestemor rømte stua, og eksen min rømte huset!
Æ kjenne den dag i dag at blodtrøkket stig bare med tanken på den kampen.
2-1 tell lille Norge, over Brasil!
Og ungan va hellig overbevist om at de voksne va blitt sinnsyk...
Æ har opplevd mangeogførti andre sankthanskvelda, men det e den æ huske klarest.
At man overlevde uten å få hjerteinfarkt e bare ett under...
Og i dag?
Njæh.. fotball?? nei, det kan dokker ha førr mæ.
Pussig det der.
Men det e bare å innrømme, den kampen huska æ, og æ trur det e mange med mæ som det gjør.
I kveld blir det neppe nåkka klatring på møblan..

Æ ser ute at han gammelfar har bestemt sæ førr at ungan skal få kose sæ, det regne ikke.
Kanskje hørte han på mæ i går?
Og kanskje han også huske sankthansaften i -98 og glise litt i skjegget.. :)
Og gjer oss litt oppholdsvær, om ikke anna så førr ungan sin del.
Takk skal du ha!!!