Mandag på tv..

Da har man prøvd det også.
Å være på tv.
Og æ e ikke det minste imponert.
Ikke har dem ringt fra hverken nrk eller hollywood, så stjernemateriale e man da ikke. :)
Fra spøk tell alvor, den som virkelig har vært endel på tv e da gjeldsarvingen.
Vi svinga innom Shell på tur inn tell Finnsnes, og fikk både papp-plate og låne tusj.
Så hilsning blei skrevven i full fart, tell nærmaste familie..
Nån av dem hvertfall.
Og det slo mæ at her måtte man finne på nåkka ekstra, så æ skreiv på den: Hei Mor! Send penga!
Han sto no der på kaia med plakaten i været, og jammen blei han filma med den også.
Det va endel folk som flira godt på kaia av den der. :)

Det har blitt nån stunde foran tv de siste dagan, æ har sett mye kjente plassa, og i dag va da hurtigruta på Finnsnes.
Og det som har slått mæ e engasjementet førr å møte opp rundt omkring, på kaian og med båt, og i fjæresteinan ellers.
Dette må jo være den mest fantastiske reklamen hurtigruta kunne ha fått!
Æ har sjøl reist endel med hurtigruta, og brukt den som transportmiddel når æ sku nån steds, og æ veit korr trivelig det kan være.
Æ vet også kor trivelig det e å reise med hurtigruta over vestfjorden i storm... Eller over Rørvika i trøndelag i storm..
Det anbefales ikke hvis du blir lett sjøsyk.
Men en opplevelse e det.
Selvfølgelig har det vært enkelte innslag som har fått en stakkar tell å gremmes, man har rista på hodet, og man har flirt.
Men i bunn og grunn, hurtigruta har en egen plass hos de fleste av oss, og fortjente kanskje å få sitt eget program på tv.
Sitt eget rekordprogram..
5 døgn må no vel bli en rekord?
Æ håpe det..
Og æ håpe det blir veldig mange år tell neste gang det ymtes frampå om hvorvidt den har livets rett langs kysten vårres eller ikke.
Vi blir fryktelig fattig  om hurtigruta sku bli borte...
Vi kan diskutere tell vi blir blå om prisan på billetta, reisetia, korr dyrt det e ombord, men det e ikke tell å komme bort fra at en bedre reklame førr landet vårres har vi ikke.
Vi e alle stolt av hjemplassan vårres, ofte e hurtigruta endel av det bildet når ho fær forbi på turan sine.
Eller, for oss fra kysten, når ho legg tell kai.. to ganga i døgnet, dag ut og dag inn.
Så hende det sæ at man sende folk avgårde med båten, eller reise sjøl, og vi vinke tell kjente og ukjente.

I dag fikk æ vinka til dattra mi via NRK, og det skjer ikke ofte.
Guttungen fikk vinka tell familie og venna, og sendt hilsning tell bestemora om å sende litt økonomisk støtte. :)
Æ e spent på førr en nedtur det blir førr turistan når dem kommer på sørovertur, og alt e tellbake tell normalen..
Kun de reisende på kaia, nån som tar tampen, arbeideran, og korps og kor e borte..
Da e det kun hjemplassan vårres å se, og en og anna feskarn som vinke fra en båt..
Æ håpe hurtigruta går langs kysten når æ sjøl e blitt gammel, krokat og grå.

Det e ikke så nøye om NRK e med da..