De brølan va heldigvis fra bila..
Æ har vært på bilcross i dag.
Sammen med to av jenten mine dro vi tell brøstadbotn på bilcross, på en søndag..
Ikke helt det æ hadde planlagt førr dagen, det skal sies.
Her i huset va det en liten plan om å slappe av, lese, se tv, i det hele tatt, ha det stille og rolig.
Det blei det ikke!!!!
Det blei sand, og grus, og støv, svidd gummi, lukta av olje,eksos og svidd clutch.
Og mye støy!!
Med andre ord, det stikk motsatte av min plan.
Men det skal sies, æ syns det va skjitarti, særlig etter at æ fikk ei nøye forklaring fra de to æ hadde med mæ.
De hadde en inngåanes kjennskap tell sporten, siden dem har kjørt bilcross begge to.
Og ho ene hadde mora si på startstreken, samt en stefar.
Så æ hyla og skreik like mye som dem under løpan.
Og la det være sagt, æ kjøre kanhende som en gris avogtell, men utpå der hadde æ kommet tell kort.
En av de tingan vi satt i bilen og prata om på turen tell Bilcrossbanen va det å la ungdommen få rase fra sæ på bane, heller enn på veian.
I natt kunne det ha gått to liv, det gikk heldigvis bra, men det ligg en knust bil igjen etter ulykka.
To unge gutta kunne ha mista livet, to gutta kunne ha endt opp i rullestol..i beste fall.
Det e ikke tell å komme ifra at en bil med vanvittige krefta e det fristanes å teste, men det skulle ha vært på en bane heller.
Æ e sjøl glad i fart, men æ syns ikke det e verdt å risikere sertifikat og livet førr..
Ka æ hadde gjort på en bane e vel ei anna historie..
Ironien her e vel at den ene ulykka æ har vært i skjedde når æ ikke hadde mer enn 60 km\t...
Og det va på sykkel, ikke i bil.
Kofførr skal det være så vanskelig å la ungdommen få rase fra sæ på lukka bana, kofførr kan dæm ikke få kjøre tulling og idiot under litt tryggere forhold?
Korr mange liv kunne ha vært spart om testosteron-bomben fikk gå av på sånne plassa?
I dag såg æ ungdom helt ned tell 13-14 år som kjørte bil på bane, flink va dem teknisk, og faktisk trur æ de blir bedre sjåføra når de kommer ut på offentlig vei om nån år.
Behovet før litt risiko blir dekt opp under ett sånn løp..
Det å være en del av ett sånt miljø e nok en trygghet også, det vil alltid være nån som kan gi ei hjelpanes hand ved behov.
Ikke minst blandt de mer voksne og erfarne sjåføran.
I dag va det både kollisjona, bilvelta, sladding, enormt med fart, og det va artig for alle!
Ikke minst førr oss som såg på.
Og det va trygt førr de som kjørte.
Det flaug skjerma, speil, støtdempera rauk, dekk punkterte, det va bila som skreik om nåde, og lukta... det lukta rein og skjær galskap!
Frontrute holdt på å ramle ut, og ett panser låg krølla over motoren på en gammel volvo..
Etter finale-løpet trur æ vi tilskueran va like svett som sjåføran, man klare liksom ikke å holde ei stiv maska på en sånn plass.
Vi hoia og skreik og klappa, særlig i de knappe svingan der sjansan førr kollisjonan va størst.
En ting kan æ love, det kommer mye lyd ut av både bila og tilskuera.
Resten av dagen skal tilbringes i ei velsigna stillhet, æ har fått nok lyd i øran førr både denne og neste uka.
Men arti??
Jepp! :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar