Helgefreden? Vel...

Nåkka si mæ at det blir ikke så mye helgefred dennan helga..
Ikke vet æ kofførr, førr planan e ikke-eksisteranes.
Ikke skal æ hit, og ikke skal æ dit.. æ skal nyte sola i dag, det e den einaste plan som e lagt.
Det hende sæ at dagan starte på en sånn måte at man skjønne at det kan bli litt fart framover.
Dettan blei en sånn dag.

Russepresten fikk telefon fra forsvaret, og det ser ut til at han ende opp i forsvaret iløpet av sommern.
Rekrutten på Madla, og så videre tell Kjeller..
Og mora glede sæ...
Førr at han skal langt avgårde, at han skal vekk fra sine aller nærmeste, at han skal vokse på oppgavan og tia si borte.
Æ glede mæ på hannes vegne.
I jobben min har æ sett kull etter kull som har kommet inn som smågutta, og ett år seinere drar dem hjem som mannfolk.
Forsvaret e ikke det verste Norge har, på mange måta.
Så lenge han e i forsvaret så kan æ senke skuldran, han får verdifull lærdom og livserfaring der.
Det gledes..

I dag trur æ faktisk æ skal forsvinne en tur i skogen, æ føle førr å sitte i en skog i dag.
Hvertfall skal æ bruke nån tima i en skog..
Det e ting som skal tenkes igjennom, ting som skal sorteres, ting som skal i i den rette skuffa i livs-kommoden.
Nåkka skal pakkes bort, nåkka skal brettes pent sammen og ligge klart.
Og enkelte ting må granskes nøye, det som dukka opp som en overraskelse.
Kanskje e det ei meining der æ ikke har funne enda..
Livet e en merkelig ting, vi får oss av og til sånne uventa pakka som får hver og en av oss til å undres.
Om man e av den positive typen så e det som regel de goe pakkan som dukke opp.
Tenke man positivt så blir livet positivt..
Kanskje e det den berømte karmaen som slår inn, kanskje får man anna hjelp.

Det e flere av mine aller nærmeste venna som det har ordna sæ for, og æ e så glad på demmes vegne at æ kunne gråte!
Good things happen to good people! :)

I natt va æ ikke helt i humør, æ hadde vondt og en forferdelig hjemlengsel..
Så æ sutra litt på tlf, og fikk nån trøstemeldinga som fikk mæ i humør igjen etter ei stund.
Det va utrulig godt, at nån orka å høre på sutringa mi.
Og som orka å trøste litt.
det e faktisk ikke nåkka man blir førr gammel førr, det å få litt trøst når man e litt nedimella.
Det gjorde hvertfall veldig godt.

No skal æ ta mæ en tur ut i skogen.. kem vet ka æ møte av tussa og troll?