Elva og elvebruset..

Æ har funne en plass.. en sånn som æ like.
Det e lite folk der, det e ikke altførr langt å gå dit, og det e fantastisk fint der.
Dennan plassen ligg rett attmed de store granan, de med litt avstand mellom stamman..
Æ har vært å rusla mellom grantrærne også, gått i lyng og mose og kjent lukta av solvarme grantrær..
Men siden det ikke va trollskog æ ville ha i dag, så rusla æ heller ut av skogen, og bortover en nesten grengrodd vei..
I solskinn og varme, fuglesang og bruset fra elva.
Det e nåkka eget å gå sånn på gamle veia som e på tur å gro igjen, de blir smalere for hvert år, gresset tar mer og mer over.
Æ kjente lukta fra bringebærkjerran, gresset, og lukta av elva. Bruset blei så stort at det overdøva alle de andre lydan da æ kom tell elva, og det va så fint der.. Fine berg å sitte på, nån flate som egna sæ førr å legge ett teppe utover, og ville man ligge mykere va det bare å gå bort i gresset.
Fantastisk fint va det!
Æ blei sittanes ei stund på ett berg å se på vannet som kasta sæ nedover, små stryk og små vike der det va nesten rolig.
Småfuglan flaug rett over vannet og snappa insekta, og det blei nesten kjølig der, temperaturen i vannet kan ikke ha vært høg.
Det va veldig greit å ta med sæ ett teppe og legge sæ i gresset, ligge å se på skya som seila forbi, kjenne brisen som sveipa over kroppen en og anna gangen.
Det gikk jo som det måtte gå...
Når man har funnet den store roen i kroppen,det e stille rundt dæ, og suser fra elva e konstant, så blir man trøtt..
Så æ sovna. Førrsmedelig nok..
Og våkna da naturligvis søkksvett.
Etter å ha snudd på kroppen, ja så sovna æ like godt en gang tell...
Og våkna av at nåkka beit mæ, sånn rett nedenførr der ryggen skifta navn.
Men da sto æ opp, og tok hintet.
Æ hadde tydeligvis vært der lenge nok, så æ pakka sammen pledd og ting og dro hjem.
Men bak i hodet høre æ enda bruset fra elva, æ ser vannet som strømme forbi mæ, tett ved siden av mæ. Æ kan enda kjenne kjøligheta som strømma fra elva, og berget under mæ.
Og æ ser de hvite små strykan der vannet kverna, alt æ treng e å lukke øyan, så e æ der igjen.

Æ har samla nye perla i dag, og tredd dem på kjedet.
Til og med vann kan bli ei perle.
Ei glassklar eller hvit ei...

Ka resten av denne dagen bringe gjenstår å se, varmen nytes, sola nytes, og de store hvite ulldottan som driv å samle sæ på himmeln trur æ vi sende ut over havet heller.
Æ e ikke motivert førr nåkka anna enn godvær.
Muligens må æ ta en prat med han gammelfar om den saken.. så lenge æ huske å være spesifikk i mine utsagn.
Ei elv e hvertfall ikke bare ei elv.. hvis man sitt helt i vannkanten å lytte har æ oppdaga.
Naturen har vært på sitt fineste i dag..
Og æ va der og fikk oppleve det, heldigvis.