Sommar-enga

I dag hadde æ villa lagt mæ i sommar-enga om æ kunne..
Det e sol, det e deilig temperatur, det e søndag, og det e jobb..
Men de få timan æ har før æ drar på jobb kan æ fylle med det æ må, og det æ vil..
Det å ligge i sommar-enga må gjøres når man har fri, det fungere ikke med tidsbegrensning.
Det e litt vind ute høre æ, akkurat såpass at det suse i trærne nedførr huset.
Hadde vi no vært kommet litt lengre i sommern, så hadde æ hørt raslinga av ospetrærne ved siden av huset også.
Men det bladverket e ikke blitt så stort enda at det gir full effekt.
Osperaslinga kommer litt seinere i sommer..

Dette e en dag førr å ligge i enga.
Høre vindsus i trærne, fuglesangen i alle varianta, summinga fra insektan, høre vindpustan gjennom gresset.
Man lukke øyan igjen, og lytte tell sommern.
Å ligge dørge stille på en sånn plass e å bli en del av sommern, en del av dagen, en del av plassen.
Sånne plassa vil feste sæ i hukommelsen, man glømme ikke den lille biten jord man har vært ett med ei stund.
Å ligge sånn i fullstendig ro, og stillhet, det gjør nåkka med de fleste av oss.
Tankan flyg høyt, pulsen går i hvilemodus, pusten blir rolig, det kan nesten ikke bli bedre å leve.
En liten bit moder jord under sæ gir ofte mer effekt når man må roe ned enn mye anna man kan finne på.

Å høre vindsuset i gresset, kjenne sola varme, føle vind over kroppen gir fred i sjela, ikke bare fred i kroppen.
Sjelefreden e ingen selvfølge, ikke førr noen av oss.
Hverdagen kreve så mye, kravan blir større og større, og det blir verre og verre å finne roen.
Heldigvis e vi alle forskjellig, og vi har alle hver vår måte å finne roen på, æ va bare heldig å fant min egen vri.
Egentlig så fant æ flere..
Alle e like flott, alle gjør det samme, de gir fred i sjela, de gir styrke tell å møte hverdagskravan.
Ei sommereng med nån vindpust, blomster som gir nytelse før øyan, lukta av varmt gress og varm jord, sus fra gress-stråan som bøye sæ førr nån insekta som treng å hvile litt på sin ferd..
Eller ei fjæra med det som fins der..

Æ håpe flere finn plassa der de finn roen, fred i sjela, og hvilepulsen sin.