blomstern om sommern..

Dem e så fin..
Æ har stått i vinduet og titta ut, og det e masse blomster ute.
Nok tell at æ kan gå ut og plukke mæ en bukett førr å ha inne på bordet.
Siden det e nåkka grått ute no, med nån få regndråpa så tar æ sommern inn heller.
Hvite, rosa, lilla, gule, oransje små gledesutbrudd som skal få stå i ett glass med vann og dele fargan sine med mæ.
Og titta æ nøye på dem så ser æ kanskje om det stemme, at ingen blomster e nøyaktig lik den neste på stilken..
Likheta mellom isrosan og sommerblomstern skal visstnok være akkurat det, ingen e nøyaktig lik en anna.

Nån av blomstern har ei svak lukt, nån bare skryt av sæ sjøl med fine farga.
Men de har det til felles at de sprer glede.
Sommerglede.
Æ syns blomstern på marikåpa e så fin..
Og den har grønne blomster..
Men enda må æ vente ei stund tell favorittplanten min blomstre, nemlig mjødurten..
Den e blitt ganske stor, men har enda ikke fått sommersløret sitt, det som lukte så godt.

En hardfør og nøysom plante, som kommer år etter år..
Den og rylliken e vel de to ville plantan som gir mæ den største gleden, de lukte fantastisk.
Og æ syns dem e vakker..
Tiriltunga blomstre no, rødkløvern, alle har de hver sine plassa den trives best, men når æ tenke mæ om så finn du dem oftest i en veikant, langs kanten av ei mark, gjerne der det e litt karrig grunn.
Kanskje e det derførr æ e så gla i de blomstern, de gir oss litt glede sjøl om det e karrig.
Æ har sett at blåbæra har knytt sæ, den e ferdig med blomstringa.
No e det alle de andre plantan som skal vise sæ fram, i tur og orden.

Og tell alle dokker som sverge tell velstelte haga, med snorrette bed, rosentrær og sommerblomster..
Vårherre har fremdeles den finaste hagen.. den som blei tell naturlig.
Han har fremdeles de blomstern som lukte best..
Ikke at ikke æ like fine haga, førr det gjør æ, men æ e svak førr det naturen ordne med sjøl.

Ute e det nån sjure som skratta nå veldig, antagelig e det ei katta som har irritert dem litt.
Og når kattedyran e ute, da varsle fuglan hverandre.
Æ håpe sjurungan har vett å lære av foreldran sine her i området, ellers kan de få ett kort liv.
No skal æ rusle ut en tur, og samle mæ en bukett med sommer, den skal æ glede mæ over inne.
det e ikke vanskelig å finne ting å glede sæ over, det e bare å senke blikket litt.
Det hende sæ at de fineste tingan e det man har sett hele livet, de som e blitt vanlig.
De man må lære sæ å se på nytt.
:)