Arbeidslørdag

Lørdag og jobb..
Det sedvanlige ynket når man lukke opp auan på morran, og veit at man må på arbeid.
I morres va æ jo oppe omtrent før fuglan, og æ regna med æ ska være bra trøtt før æ får lagt mæ i natt.
Førr en gangs skyld grua æ mæ te kjøringa, glarholke e ikke favorittføret mitt.

Egentlig så kunne æ ha tenkt mæ godt føre sånn fram te sommar ja.
Tørre veia, uten is. Ja ja, ønsk i den eine handa og så videre. :)
På mandagen så akte æ å sætte ræva ned i sofaen og lese Kråkeboka førr ørtende gang.
Ei familiebok, førr unga, store unga og voksne som klare å skjønne den vare tonen i boka.
Den e skrevven av han Trond Hellemo, av mæ kjent som han "far i senjahopen".
Æ e blitt genuint glad i den boka, æ flire av han Mons, han Krak, han Sjur, og ho Ki...
Og en liten dose moral, Han Arnar ørn får sæ en lærepenge som e vel fortjent vil nok mange syns.

Og æ glede mæ med dem, æ drar på tur med dem, og æ virkelig kose mæ med den boka.
Æ håpe han "far i hopen" skriv en oppfølger, æ e nemlig veldig spent på korsn det går med han Mons...

Det e en tone i boka som fenge mæ, e streng av sårhet over det forgagne, og ett håp førr morradagen som vil komme uansett.
Æ har gitt bort endel eksemplara av boka te familie og venna i håp om at dem vil kose sæ med den, sånn som æ har gjort, og gjør hver gang æ les den. 
Bildet uttapå boka e av sommarfjøsen baki skogen her, og man ser førr sæ gården her i boka, med tuntreet og det heile.
Han Far har en måte å skrive på som e ettertenksom, lun, og full av livserfaring.
Æ e blitt glad i endel av salman og sangan han har vært med å skrive, tell den grad at en av dem blei brukt i begravelsen tel han Far Herman i lødingen no før jul.
Han godeste Trond Hellemo e vel en av de rundeste menneskan æ vet om,  full av humor, og kjærligheit te språket vårres.
Han hadde antagelig blitt å gråte om han hadde lest bloggen min, æ har en million skrivefeil, grammatikkfeil, og han e gammel norsk-lærer.
Katastrofen hadde antagelig vært ett faktum, førr min del.
:)
Enn så lenge så knæppe æ hendern, ser i været, titta i fjæra, og tar det meste som det kommer.
Det e stort sett ikke anna man kan gjøre foreløbig..