Morrakaffen på søndag

En morra uten kaffe e ikke en go morran.
Så e det sagt.
Mens en stille morran med kaffekoppen e alltid e go morran..
I natt har vi stilla klokka fram en time, dermed så e det offisielt sommartid, og det e nåkka å glede sæ stort over.
Æ hadde en gjest i går kveld som lurte på om klokka sku stilles fram eller tebake, og det va en fornøyelse å kunne fortelle at klokka sku fram, mot sola og varmen.
Det e sånn æ alltid huske korrsen vei æ skal stille den, den skal stilles mot sola, varmen, sommern, og lyset.
Fram om våren, og tebake på høsten.
Alltid mot lyset.
I dag e det faktisk ett gløtt av sol ute, og det glitre på havet.
Vårherre har ikke malt denne dagen med de kraftige fargan, det e meir de forsiktige nyansan som får tre fram.
Trærne e temmelig tung av snø, og skylaget e tett over fjellan.
Men bare det å få ett gløtt av sol no tidlig på dagen får fram håpet om en snarlig vår.
Sjøl om de siste dagan har vært temmelig fjernt fra vår-stemning, det skal innrømmes.:)
Det har lava ned med snø, det har blåst og kova, og i natt va det temmelig utrivelig å kjøre fra jobb.
Dårlig sikt, sporat vei, og masse spor etter elg langs veien, så den va nok ikke så langt unna veikanten nei.
Enn så lenge har æ ikke hatt nån utrivelige møta med elgen, heldigvis.
Det e ikke så lett å se den heller før den plutselig står der, den e godt kamuflert, men sporan sine kan den ikke skjule.
Når så snø-drevvet ligg som ei tett gardin mot vinduan på bilen, og man må kjøre med kun nær-lysan på, så trur æ faktisk elgen har alle fordelan langs veien.
Alt man kan gjøre e å ta det med ro, kjøre forsiktig, og håpe man slepp å se den i hvitøyet.
Æ e vel egentlig ikke så redd førr min egen del, æ e mer redd førr å kjøre på en elg, og skade den.
Det går som regel bra, æ trøste mæ med det.

Det fine med å sitte med kaffekoppen og bli skikkelig våken på morran e at man ikke veit ka dagen bringe, ja, æ veit æ skal på jobb, æ veit det blir en stri dag, men bortsett fra det??
Æ lure på ka æ tenke på når æ kjøre hjem i kveld, om æ har møtt mange flotte menneska i dag, om æ har klart å sørge førr at gjestan va fornøyd når dem gikk, om æ drar hjem og veit at æ har klart å gjøre mitt beste...
Det e det æ håpe på hvertfall.
Alt man kan gjøre sjøl e å gi dagen innhold, og å gjøre sitt beste.
Det skal tres nye perla i dag også.

Gårdagen kom med mange perla, himmeln veit ka man har gjort førr å fortjene så mange flotte menneska i livet sitt, æ tredde på både store og små skimranes perle før dagen va over.
Gleden over livet e så tilstede, i alt man gjør, og det meste man tenke.
Det fins ei fjæra ett sted som vente på vår og sommer,der steinan ligg der de blei plassert førr evigheter siden.
Den vente på sol og varme, den vente på å få dele av sæ sjøl, førr de som vet korr den e.
Muligens har storman i vinter kasta rundt på de minste steinan, revve opp tangklasan og bytte dem ut, skifta på ka som ligg i flo-målet, det e veldig sannsynlig egentlig.
Men de store steinan ligg i ro, bergan fløtte sæ ikke, og naturen rundt forandre sæ ikke så lett.
Og havet e der.
I blankstilla eller med de sinte bråttsjøan, det e det samme havet som laga fjæra.
I den fjæra skal æ rusle, med eller uten selskap, æ skal ut på den store bergknatten ytterst når det e fjæra sjø, æ ska sitte på den store stein attmed land når det e flo..
Og i sommer skal æ dele opplevelsen av midnattsola klokka to om natta, dele gleden over ei nordnorsk sommarnatt, med mygg og kaffetermos, og ett iskaldt bad!
Og æ skal tre på enda flere perla.
I dag?? I dag skal æ prøve å unngå nærkontakt med elg på tur på jobb, og håpe dagen blir god på alle måta.
Det e tross alt søndag, og vi e en time nærmere sommern.