Siste tirsdag i mars :)

Kor finn man ordan førr å beskrive en sånn dag som i dag??
En himmelropanes glede over mulighetan hver dag gir?
Livsmotet e nesten på grensa tell overmot, livsgleden fylle kropp og sjel så det e nesten som man vil sprenges av det!
Æ e så takknemlig, dypt og inderlig takknemlig, og æ vet ikke helt kem æ skal takke!
Hver dag skjer det nåkka positivt, førr andre kanskje en bagatell i den store sammenhengen, men førr mæ blir det stort, førr det e så uventa!
Som i går, tenk, æ fikk blomster... 20 roser, 20 underverk i en bukett, og de va helt nydelig!
De står i vasen no og e kun tell glede, og æ nyt synet av dem.
Kan man anna enn å bli glad førr sånt?
Æ fikk blomster sist i fjor høst, og huska at æ blei like glad førr dem, førr de va også så uventa.
Men de æ fikk i går kommer æ til å tørke når de begynne å henge med hodet, den buketten va så uventa at æ blei faktisk satt litt ut.
En bukett med glede, sarte rose med ei forsiktig duft, ikke helt utsprunget enno.. lykke...

Gleden over å få dele ett godt måltid med en god venn fikk æ også, nån tima med godt selskap, sammen med ett sånt menneske som man slappe av totalt sammen med.
Det e en god ting å få lage mat, når man vet at måltidet skal deles med nån man bryr sæ om.
Den smake så mye bedre da, og mat laga med omtanke e den beste maten.
Når da maten falle i smak så blir gleden ved måltidet dobla.
Ei stille og god stund, total fred og ro, og muligheten te å bare være sæ sjøl på godt og vondt uten å måtte tenke førr mye.
Kunne koble bort resten av verden førr ei lita stund og bare dele litt tid..
Det e hverdagslykke i sin enkle utgave, og den som blir huska.
Æ ser virkelig fram tell neste gang!

Ute e det ett strålanes solskinn, bukta her nede glitre i sølv, det e ett fantastisk syn.
Det har vært såpass kaldt de siste dagan at det har lagt sæ litt tynn is innerst i bukta, men tell og med isen fikk solstråleglans i dag.
Og i kveld kan æ antagelig legge hodet bak når æ skal hjem fra jobb og se vinterhimmeln, blåsvart og full av stjerna, e æ heldig får æ nordlyset med på kjøpet.
Det e det fine med sol og klarvær, om det ikke skye over så blir vinternatta ett fantastisk syn.
Gleden min over nattehimmeln e den samme som den alltid har vært, enkelte ting fins det bare ikke ord førr.
Enkelte store ting e stum.

Ett av mine store ønska har alltid vært å få dykker-sertifikatet, få kunnskapen som trengs førr å kunne gli ned i havet og få opplevelsen av å svømme rundt der nede i det ukjente.
Det blir liksom ikke helt det samme å dykke ned når du vet du må opp om ett par minutta førr å få luft, æ har så lyst å kunne svømme rundt der i det æ ellers aldri ser, i ett anna element, der man e gjest førr ei stund.
Dykke ned tell stillhet,en anna type ro, der man kan bevege sæ fritt uten å må tenke førr mykkje på hverken ka man trør på eller balanse.
Svømme rundt i en tareskog og se på at den bevege sæ, e man heldig får man se nån av de som bor der nede.
Æ vet at havet har sine egne blomster, med strålanes farga og helt egne forma..
Blomster som ikke skal plukkes, kun nytes synet av.
Den ultimate drømmen har alltid vært å få dykke i Saltstraumen, å få ta turen ned i det man alltid bare har sett overflata på..
Det blir liksom ikke helt det samme å se dykkerfilma derfra, det e som å se bilde av en biff når du e sulten.
Men dit e det høgt opp og langt fram, æ starte mer enn gjerne i bukta her nede i troms.

I dag e det en dag førr gleden, over livet, gode venna, familie, gleden over alt man har blitt velsigna med, gleden over fremtia, gleden over solskinn og gleden over en bukett med  roser!