Vår-tirsdag

Det e snart vår!
Naturen e inne i brytningstia mellom vinter og vår, iskald den ene dagen, passe slu og lunken den neste.
Æ sku ha hatt evnan te å kunne male denne perioden av året, eventuelt tatt gode bilda, men de evnan fikk æ ikke.
Dennan tia e tia førr å glede sæ tell det som kommer, så får vi heller bare hutre oss igjennom de neste ukan med håpet tell å varme oss.
Det e faktisk meldt storm de neste dagan i nordnorge, og på en syk måte gleda æ mæ!
De fleste som har titta innom her har vel fått med sæ at æ sett pris på storman. :)
Akkurat no e det stille ute, men skogen e svart, snøen ser nåkka utrivelig ut, sjøen e sølvgrå, og man ane at nåkka e på gang.
Æ venta æ...
Det e mangt å mykkje man kan si om dennan tia av året, men kjedelig e den ikke!
i morres va æ oppe i tidligste laget, knapt halv sju va klokka, og mens æ va på badet hørte æ de lyden utenfra som æ har venta lenge på...
Morrasangen fra en fuggel, som regel den sangen man høre først om våren..
Det passa så utrulig bra at den kom i dag, sia det e 1 mars.
Det e vår snart!
Det hende æ ser mæ rundt når æ e ute blandt folk, og lura på om det e bare æ som glede mæ over årstia.
De aller fleste stresse rundt, med stive blikk, skuldran opp te øran, og det e ikke mange smil å se.
Det e ei anna historie om 4  måneda, da ser de fleste endel mer avslappa ut. :)
E det ikke fantastisk ka varme gjør med oss menneska.? :)

Førr min egen del så gleda æ mæ tell å kunne få av mæ en to-tre lag med klær, rusle rundt i lette sommarklea, og lette sko. Det e også en type hverdagslykke...

Menneska fascinere mæ, og det e den ene tingen man aldri kan bli utlært på, den menneskelige psyke e så kompleks, og til tider vanvittig at man blir helt satt ut.
Æ les avisa, og kjenne æ vil gråte over korr langt enkelte e villig tell å gå førr å beholde makt, posisjona, penga og eiendomma.
E det virkelig sånn at makt og penga har tatt fullstendig styringa over sånne menneska, eller e det kynismen som rår?
Ka røre sæ egentlig i hodet på sånne når dæm går å legg sæ om kveldan?
På mange måta så trur æ det e like greit at man ikke veit.
Det fins mange typa rovdyr, og ikke alle har 4 føtter.
Muligens hadde nån fleire enn bare æ hatt godt av å rusle i fjæra av og tell,  eller klore sæ fast i en bergknatt under en storm.
Når æ ser at ett menneske har mista sæ sjøl, evnen te å ha empati, evnen te å faktisk se forbi sin egen nese så syns æ bare synd i vedkommende.
Men ka vet æ, som ikke har gått nån mil i skoen dæmmes.
Det va en grunn førr at æ aldri blei advokat eller dommer, æ trur ikke æ blei plassert på jorda førr å dømme andre.
Det får de rettferdige ta sæ av.
Æ e min egen strengeste dommer, trur det holde lenge.
Sålenge man enda har litt gangsyn og humor e det håp. :)
Det e til tider ville tilstanda inne på fjæsboka, noen av mine venna har samme syke humorn som æ, og vi fyre hverandre opp om alt mellom himmel og jord.
Og æ flire så æ skrik i perioda..Og så tar man alt mulig slags teite testa, og humre og flire av resultatan..
Og enkelte ganga blir man overraska, det skal innrømmes. :)
men arti, ja det e det stort sett.
Det e utrulig mykkje som kunne ha vært kommentert inne der, men man velge sjøl ka man vil gi sæ inn på. :)
Av og tell e det greit å være blond, og litt grunn, og overfladisk.
Alvor blir det nok av, ikke alt egna sæ på nett.
Man får vær som man e, når man ikke blei som man sku..
De som flyte rundt  på det havet som kalles livet, og som ikke har hverken mål eller meining e det nok av, man kan jo undres på om båten deres kommer tell å bære dem langt.
Min båt e godt fortøyd i disse dagan, æ har putta fingran godt i jorda, og vet at no blir det landligge ei stund.
Det kan jo bli spennanes å se ka som ræk inn i fjæra no framover..