Rik på en lørdag

Æ har skrevve en gang før om det å være rik en plass, men det e blitt borte.
Førr de av dokker som ikke veit det, så e æ rik. Steinrik!!!
Men ikke på penga.
Rikdommen min kan ikke engang måles i penga, førr det fins ikke nok av dem!
Æ eie omtrent ikke nåla i veggen, og det æ har av jordiske eiendela e jaggu ikke nytt det heller.
Men likevel så e det ikke mange som e mer rik enn mæ.
Hvis det sku være nån som måtte tru at mest mulig på kontoen e tegnet på å være vellykka, så e æ lykkelig førr at æ ikke e en av dem.
Min rikdom består av helt andre ting, æ samle på den rikdommen du ikke kan holde i hendern.
Sku æ ha gjort ett forsøk på å beskrive ka æ meine med å samle rikdom, så måtte det være å tre perla på ei snor.
Ei snor som va umulig å slite av, og som bare strekke sæ etterhvert som man trer på nye perla.
Æ har tredd på ei perle førr hver av de æ har fått lov å være glad i opp igjønna åran, de æ har fått dele tid med, alle de goe tingan æ kan se tebake på i dag.
Ei perle førr hver av dem.. det e mange perla!
Nån av dem e små, andre e stor, men de e der, på snora.
Enkelte menneska har fått ei lang rekke med perla, andre har fått mindre, men alle e like dyrebar.
Og om ikke alle skinne like mye, så e de der.
Alle gode opplevelsa må tres på snora, alle de som lage lys uten å vite det sjøl må få plass på snora, de som har vært en del av veien fram te i dag.
Æ har ett hav av gode opplevelsa i alle varianta som har sin plass der, perla som har en egen glans.
Som unge så va æ ofte i fjæra og plukka blåskjell, og veldig ofte så fant æ ei bittebittelita perle i skjellan.
Æ huske at æ putta dem i ei lita eske, og samla på dem.
De hadde ikke nån verdi førr nån andre, men førr mæ va de resultatet av ei stund førr mæ sjøl på en stein i ei fjæra som æ kunne leke va mi, og æ va både verdensmester og dronning på den steinen æ satt på.
De største perlan æ har tredd på e ungan mine, de e de vakreste av alle.
Og kikka æ nedover langs perlekjedet så ser æ at det e ikke jevnt, fargan e ulik, størrelsen totalt forskjellig på de som e tredd på, men det gir ett vakkert mønster, totalt utilsikta og uten en plan bak.

Man kan tre på de perlan man ønske sjøl, uansett ka andre måtte meine.
Det perlekjedet æ har e langt, og kommer tell å bli mye lengre med tia.
Æ trer på en klem, ett smil, ett kompliment, ei utstrekt hand, alt e perla i mine øya og skal være med.
Daga som gir mye skal tres på, en god samtale e verdt mer enn ei perla..
Kanskje burde æ ha tatt bedre vare på den lille eska med de bittesmå perlan i, men på en måte så e den tredd på snora uansett, sjøl om æ ikke kan holde den i handa lengre sånn reint fysisk.
Æ skal fortsette å tre perla, etterhvert som dem dukke opp, og glede mæ over de ulike størrelsan og glansen fra dem, og neste gang æ titte på en perlemors-sky på himmeln så har kanskje vårherre gitt mæ ei perle, kem vet??
Det e ikke mye man kan si førr sikkert når det gjelde ett perlekjede som det æ har laga.
Det einaste æ e sikker på e at æ e rik.. tell og med når kontoen e tom.