Refleksjonsmandag

Mandag, mars, morran....
Og tankan tar sine egne veia..
Det kom ei vakker historie te mæ pr brev, æ skal dele den med dokker.
Men den fikk mæ te å reflektere litt over det å gi av sæ sjøl.
Den e alltids på engelsk, dokker får tilgi mæ det, men æ e ingen verdensmester i å oversette, så æ sette den inn her på engelsk.

A young man was standing in the middle of the town proclaiming that he had the most beautiful heart in the whole valley. A large crowd gathered and they all admired his heart for it was perfect. There was not a mark or a flaw in it.
But an old man appeared at the front of the crowd and said,
“Your heart is not nearly as beautiful as mine.”
The crowd and the young man looked at the old man’s heart. It was beating strongly but full of scars. It had places where pieces had been removed and other pieces put in … but they didn’t fit quite right and there were several jagged edges. The young man looked at the old man’s heart and laughed.
“You must be joking,” he said. “Compare your heart with mine … mine is perfect and yours is a mess of scars and tears.”
” “Yes,” said the old man, “Yours is perfect looking … but I would never trade with you. You see, every scar represents a person to whom I have given my love….. I tear out a piece of my heart and give it to them … and often they give me a piece of their heart which fits into the empty place in my heart but because the pieces aren’t exact, I have some rough edges.
“ Sometimes I have given pieces of my heart away … and the other person hasn’t returned a piece of his heart to me. These are the empty gouges … giving love is taking a chance. Although these gouges are painful, they stay open, reminding me of the love I have for these people too … and I hope someday they may return and fill the space I have waiting. So now do you see what true beauty is?”
The young man stood silently with tears running down his cheeks. He walked up to the old man, reached into his perfect young and beautiful heart, and ripped a piece out. He offered it to the old man.
The old man took his offering, placed it in his heart and then took a piece from his old scarred heart and placed it in the wound in the young man’s heart.
It fit …. but not perfectly, as there were some jagged edges.
The young man looked at his heart, not perfect anymore but more beautiful than ever, since lovefrom the old man’s heart flowed into his.

Så enkelt kan det være..
Og så komplisert.
De som har kjent mæ ei stund vet at æ har lett førr å bli glad i menneska, og æ gir gjerna bort dela av både hjerte og sjel..
Men det må være av egen fri vilje, og ikke fordi det blir forventa, eller fordi nån syns de kan kreve det.
Man kan ikke kreve nåkka sånt av andre, man eie ikke noen.
Æ kreve ikke ikke nåkka av nån, det som blir slengt i mi retning da har ingen verdi.
Fordi det ikke e gitt i beste mening.
Man kan ikke eie ett anna menneske, man kan ikke bestemme ka andre skal tenke, syns, og mene.
Det e mulig å sette folk i bur, men tankan dæmmes kan man aldri ta fra dem.
Vi e alle født med ei fri vilje, egne meninga, og synspunkta, hvertfall de aller fleste av oss.
Æ har sagt i årevis at man kommer lengre med honning enn eddik, og det står æ fast ved.
Æ fikk ikke så frøktelig mange talenta å briljere med, med æ blei best på å være mæ!
Kofførr skal ikke det være nok??
Æ klare å lage mat så man ikke sulte, æ klare å holde bilen på veien, æ klare å holde en rein tone, æ klare visstnok å skrive en blogg så folk forstår mæ.. hvertfall litt.

Men æ tvinge ingen tel å spise maten min, eller å sitte på i bilen, eller høre på, eller å lese her inne..
Når man e sånn passe trygg på kem man e, så holde det.
Da gjør man som den gamle mannen her oppe, man riv ut bita og gir bort uten å tenke så mye på ka man får i retur.
Æ nekte å gjøre mæ sjøl så lita at æ forlange at andre skal gjøre det samme.
Men ingen skal fortelle mæ kem æ kan gi bitan tel, det e mitt valg!
I alle år har æ lært ungan at når det e nåkka de vil, så skal de spørre på en pen måte.
Det hete ikke :Æ vil ha, men kan æ få?
Og det fungere ikke i min verden med å si: du SKAL, men det fungere å si: kan du være så snill å??
Da vil æ hvertfall vurdere ting.
Man skal ikke forvente mer enn man e villig te å yte sjøl.
Det fine e at jo eldre man blir, jo klokere blir man.
Man blir født naken og tannlaus, og man forlate verden med ingenting anna enn ett ruglat hjerte og ei fri vilje.. alt anna blir liggannes igjen.
Æ håpe mitt e fryktelig ruglat..