Vente-fredag...

Så vente man... på alt mellom himmel og jord.
I dag kan æ sammenlignes med en kasserolle med popcorn, uten lokk.
Etter hvert som tanka om dettan og hint kommer, så sprett de ut i lufta med stor fart, nån får man tak i, andre ramle ned uten mål og meining.
De aller fleste av oss har vel poppa en pose med popcorn, og glømt å sette lokket på kjelen. Resultatet gav sæ sjøl egentlig...
Egentlig så hadde æ tenkt å skrive om våren i dag, men det ser ut som om det skjær sæ.
Det hadde vært så enkelt å bærre ta nån betraktninga om været, njæh.. det får bli en anna dag.
Det å skrive her e ikke så himla enkelt bestandig, enkelte ganga har man så mye på hjertet at det e vanskelig å avslutte innleggan sine.
Men te syvende og sist, det e jo min blogg, ikke sant?
Dersom æ vil skrive i to tima og lagre det så e det mitt valg??
Æ velge jo sjøl om æ vil poste det, æ har muligheten førr å stenge bloggen så det e kun de med ett passord som kommer innpå, æ kan slette hele greia om æ vil..
Og akkurat no sett det nån og lure på: "ka meine ho med det?"
Skal ho slette bloggen sin??
Kofførr skal ho stenge den??
Koffør skal ho ikke poste hvis ho skriv???
Ka meine ho med det??
Nettopp....
Ka meine æ med det...
Akkurat det æ akkurat har skrevve, Hverken meir eller mindre!
Æ sitt ikke om dagan å formulere mine egentlige meininga, æ skriv det æ tenke, syns og meine, der og da!

Ting æ tenke på, ting æ huska, menneska som betyr nåkka førr mæ, og æ skjule mæ ikke bak hverken fiktive navn, eller plassa eller nåkka som helst.
Gi mæ den kreditten at æ faktisk har LITT som røre sæ mellom øran på mæ, sjøl om æ ikke sitt på en kunstner-cafe og e dypsindig!
Om det e så inni hampen om å gjøre å tolke mæ i hauet og ræva i alle retninga, så e det faktisk ikke mitt problem å finne ut av ka æ skriv..
Ikke bryr æ mæ så veldig heller, æ treng ikke bruke tid på å gruble på ka æ egentlig meine..
Æ skriv det æ meine!
Vil æ ha ei brødskiva med brunost, ja, så skriv æ det. Æ mene ikke da egentlig at æ vil ha knekkebrød med hvitost!
Skriv æ om ungan mine, ja så e det de æ snakke om, ikkje naboen!
Og i det øyeblikket æ bruke en metafor så e ikke det så vanskelig å skjønne, det står der.
Om det å lese bloggen mi føre tell nå anna enn å slå ihjel nån minutta, se ka æ tenke å gjør der å da,
vel, da e det kanskje på tide å la være å lese den.
Det dreie sæ ikke om ka andre tenke, syns, og meine, det e mitt hode, og mine tanka.
My space..
 Den som skal dukke inn hit førr å bli så fryktelig mykkje klokere ved å "tolke" mæ, blir fryktelig skuffa te syvende og sist.
Man e den man e, kjernen i ett menneske forandra sæ sjelden, sjøl om staffasjen uttapå gjør det.
Man kan prøve å plukke stripan av en tiger, det e fortsatt en tiger.
E ikke kjernen min god nok i dag førr nån, så har den aldri vært det.

Æ skal hente han Simen i dag, æ ska kose mæ glugg, æ ska kose han nesten førrderva..
Æ ska klore mæ fast i han, tell "simen-behovet" begynne å bli dekka, eller te han hyle om hjelp..
Antagelig e det det siste som skjer først.:))
Og æ skal legge lokket på popcorn-gryta resten av dagen trur æ..